Ga motivasjon og mestringsfølelse å løpe maraton (Del 4)
Hvem hadde trodd at et maratonløp skulle gi en så fantastisk endorfin-rus? Ofte vokser man mest utenfor komfortsonen. Så én ting er sikkert; dette blir ikke siste gangen.
Dette fjerde og siste del i en artikkelserie om min reise til Jamaica for å delta på Reggea Marathon sammen med faren min. Har du ikke lest de forrige tre innleggene finner du del 1 her, del 2 her, og del 3 her.
Jeg må ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk til hvordan selve arrangementet skulle bli gjennomført, men det var så vellykket. Hele opplegget var veldig profesjonelt, så jeg har absolutt ingenting å klage på! Det var drikkestasjoner hver mile, og det var toaletter langs løypa.
Ikke minst ga det meg en herlig endorfin-rus å delta på et slikt arrangement så langt unna Norge.
Gjennom hele løypa var det masse folk som heiet på oss. De hadde festet store høyttalere på bilene og spilte høy musikk for å løfte stemningen. Det var en fantastisk opplevelse!
LES OGSÅ: Treningslegens «magiske medisin»!
En vanvittig stemning
Da jeg nærmet meg mål klappet alle, og skrek at det ikke var lenge igjen; «ikke gi deg, kom igjen!». Dette var en helt ny opplevelse for meg, hvor jeg følte at jeg var en del av noe større enn meg selv og mine egne utfordringer i livet.
Det var også kjempefint å tenke på at overskuddet fra arrangementet blir brukt til å drifte to skoler i Negril. Og da vi så alle ungdommene som deltok følte vi i hvert fall at vi hadde deltatt på noe som var så mye viktigere enn bare det at vi klarte å gjennomføre.
Humøret var på topp hos alle og det var en stor glede for å gjennomføre. Det var takknemlighet for penger som ble samlet inn, og for donasjoner av treningsklær og sko til ungdommene i nærmiljøet. Det var så fint å oppleve. Det viser hvor stor effekt selv et lite bidrag kan ha – det betyr så mye mer enn vi aner.
Det gikk heldigvis greit med blodsukkeret, selv om jeg fikk en helt elendig start på dagen. Da jeg kom i mål ble jeg litt lav, men jeg fikk sukkerholdig juice på en av matstasjonene i mål, og det gikk derfor greit.
Illustrasjonsfoto: Getty.
Det å springe løp langs en av verdens fineste sandstrender, Seven Mile Beach i Negril, er virkelig å anbefale. Spesielt deilig var det å ha mulighet til å avslutte løpet med gå rett i vannet med en varm og gjennomsvett kropp for å kjøle seg ned!
LES OGSÅ: En familieutfordring er den beste måten å få familien i aktivitet
Har en slik kickstart hjulpet på motivasjonen for videre trening?
Ja, absolutt. Det ga mestringsfølelse å løpe maraton, og jeg var ekstremt motivert da jeg kom hjem fra Jamaica, men dessverre fikk jeg lungebetennelse og lå rett ut i mange uker.
Da jeg endelig ble frisk igjen, hadde motivasjonen og energien forsvunnet. Det tok lang tid før jeg fant den igjen, men den har hjulpet i løpet av sommeren, og nå er jeg heldigvis godt i gang med treningen igjen. Spesielt har det hjulpet på motivasjonen å skrive disse innleggene og på den måten gjenoppleve denne fantastiske reisen.
Forhåpentligvis er jeg i form til å gjennomføre et halvmaraton en gang i fremtiden, og forhåpentligvis er jeg en del kilo lettere innen den tid.
For én ting er sikkert – dette vil jeg oppleve igjen!
LES OGSÅ: Dropp pulsklokka – finn treningsgleden!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
