Ferie med diabetes på andre siden av «dammen» (Del 1/2)

Ferie med diabetes på andre siden av «dammen» (Del 1/2)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 02.07.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Å reise med diabetes trenger ikke være noe problem hvis du planlegger godt. Men noen ganger går det litt for fort i svingene – slik det gjorde med meg i fjor sommer.

Annonse

I juni 2018 ble jeg ferdig utdannet jurist, og jeg ble tilbudt fast jobb i Staten et par måneder før jeg fullførte utdannelsen. Dette var en stor seier for meg, og ikke minst familien min. Foreldrene mine har støttet meg gjennom en ekstremt krevende utdannelse, på alle mulige måter. De har trøstet, kjørt og hentet, gitt råd og målt blodsukker i sene nattetimer. Sene netter og antall målinger har det ikke vært få av, for å si det mildt. Jeg vet selv at jeg har vært veldig heldig i årene som student, og har all grunn til å være takknemlig.

Da jeg derimot fikk tilbud om jobb i tillegg, toppet det seg. Foreldrene mine hadde nemlig bestemt at jeg skulle få tur i gave fra dem. Dette for å vise hvor stolte de var av meg, og hva jeg hadde klart de siste årene.

Tur til Jamaica i gave

Det hadde virkelig ikke vært mangel på motgang med et krevende studie, og en krevende sykdom i tillegg. Nå ønsket de å ta meg med på andre siden av «dammen» for først noen dager i Miami, så noen dager på Jamaica, og til slutt noen dager i Orlando. Totalt skulle vi være borte i 19 dager.

Dette skulle i utgangspunktet være en overraskelse jeg fikk da jeg fikk resultatet på den siste eksamen, men ettersom jeg fikk tilbud om fast jobb, var jeg nødt til å gi beskjed om turen på forhånd. Dette måtte gjøres for å være sikker på at jeg fikk mulighet til å bli med.

Heldigvis sa min nye arbeidsgiver at det var helt i orden at jeg tok tre uker ferie før jul.

Annonse

Jeg følte meg som verdens mest heldige jente! Nyutdannet med fast relevant jobb, og i tillegg skulle jeg tre uker på ferie på mamma og pappa sin regning, hva mer kunne jeg be om? Absolutt ingenting!

LES OGSÅ: Supre reisetips til ferien!

Det straffer seg å være sent ute

Som vanlig var vi sent ute med bestilling av fly, hotell og andre gjøremål som er nødvendige når man skal på ferie så lenge, og så langt unna. Og midt i dette kaoset glemte jeg selvfølgelig at jeg også måtte fornye resepter på både insulin og målestrimler.

Flyet gikk mandag morgen, og da jeg stod på apoteket torsdag kveld for å hente ut de nødvendige medisinene, ble jeg rimelig stresset da jeg fikk beskjed om at reseptene måtte fornyes.

Jeg hadde planene fullbooket med jobb, julebord, pakking og en venninnetur til Gøteborg de tre neste dagene. Fastlegen min er vanvittig vanskelig å få tak i både over telefonen og SMS, og han har ingen nymotens kommunikasjonsmetoder på sitt legekontor. Derfor var det bare å glemme å sende mail, og be om fornyelse av resept via mineresepter på helse-Norge.

ferie med diabetes krever planlegging, ellers blir det stress på reisen

Illustrasjonsfoto: Getty images.

Heldig som jeg er, har jeg besteforeldre som stiller opp når det er behov, og foreldrene mine ikke har mulighet til å hjelpe til. Bestemor møtte opp hos legen da det åpnet fredag morgen, og ba om at reseptene mine ble fornyet. Da hun fikk klarsignal sendte hun meg en melding om at det var i orden. Videre fikk jeg ta en noe lenger lunsjpause, og fikk til slutt hentet det mest nødvendige av medisiner.

Jeg dro på både julebord og venninnetur før vi reiste på tur, med noe høyere hvilepuls enn normalt, men jeg sa til meg selv at den største faren var avverget. Det var frem til søndag kveld…

LES OGSÅ: Mine møter med helsepersonell har ikke alltid vært like hyggelige

Selvfølgelig var noe glemt likevel

Jeg pakket siste rest av bagasjen, og hadde lagt frem alt av medisiner og utstyr som er nødvendig for et par måneder. Ettersom alt kan skje, må man være forberedt, og jeg pakker derfor en del ekstra når jeg skal være borte lenge. Denne turen var altså ikke noe unntak.

MEN – hvor hadde jeg lagt skrivet fra legen hvor det stod informasjon om både diabetesen og medisinene? Det skrivet jeg pleide å ha med på lange turer, til destinasjoner der jeg ikke vet hvordan myndighetene vurderer insulin. Et skriv jeg ikke hadde sett på flere år, men var helt sikker på lå på samme sted som sist. Det gjorde det altså ikke..

Jeg har vært i USA flere ganger med diabetes i bagasjen, men aldri Jamaica. Insulin er et legemiddel kjent over hele verden naturligvis, men samtidig – man vet aldri hva man blir spurt om på flyplasser. Derfor tenkte jeg at det ville være greit å ha dette skrivet med i håndbagasjen, kun for å være på den sikre siden.

LES OGSÅ: Insulinpumpebehandling med en vri – på sommerferie

Ferie blir det – skriv eller ei

Selvfølgelig ble jeg bekymret, men jeg undersøkte en del på nett, og det så ut til at det ikke ville bli et problem å ta med insulin til Jamaica. Jeg fikk uansett ikke tak i dette skrivet kvelden før flyturen, så det måtte bare gå. Heldigvis er jeg ikke redd for å prate, og jeg oppbevarte selvfølgelig insulinet i originalemballasjen. Dette skulle ikke hindre meg i å reise på ferien.

Dagen etter møtte opp på Gardermoen flyplass med tre fullpakkede kofferter, og en haug med håndbagasje.

Jeg la all insulinet og diabetes-utstyret ut på båndet, klar for skanning. Ante fred og ingen fare, da jeg ble tatt til side og ble spurt om dokumentasjon på alle medisinene jeg hadde med på turen. Flere ganger prøvde jeg å fortelle at jeg skulle være tre uker på ferie, at jeg har diabetes type 1, og at jeg alltid tok med dobbelt opp av de livsnødvendige medisinene, i tilfelle det skjedde noe på turen.

Videre fortalte jeg at jeg hadde hatt diabetes i 23 år, og hadde reist mye, og at dette aldri hadde vært et problem i Norge før. Til slutt ba jeg om å få snakke med denne personens overordnede, for å forklare situasjonen. Heldigvis løste det seg da raskt, og jeg fikk en beklagelse for hele opptrinnet.

Jeg har full forståelse for at vaktene som jobber på flyplassene må være forsiktige, men når de ikke bryr seg om hvilket legemiddel det er, men kun mengden, blir det litt i overkant for min del.
Ingen av oss er like, og alle med diabetes har behov for ulike mengder insulin. Det må være lov.

Fortsettelse følger…

LES OGSÅ: Med insulin på flyreisen

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: