Sosiale medier er den viktigste kanalen for å nå ut til oss med diabetes

Sosiale medier er den viktigste kanalen for å nå ut til oss med diabetes

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes

Vi vil gjerne lese mer om diabetesforskning, og informasjonen må deles der folk er – på sosiale medier. Men helsearbeiderne er skeptiske til at denne informasjonen vil ha betydning for oss. Hva er det å være skeptisk til egentlig?

Jeg har i hele mitt voksne liv vært opptatt av at det spres riktig informasjon om diabetes. Kanskje stammer noe av dette engasjementet fra en samtale jeg hadde med bestemoren til en barndomsvenn for flere år siden, hvor konklusjonen hennes var som følger; «Det er ikke så ille å ha sukkersyke, jeg kjenner nemlig en som ikke tåler salt!»

I dagens samfunn er det viktig at riktig informasjon spres på de plattformene hvor folk faktisk oppholder seg. Sosiale medier som Facebook, Instagram og kanaler på Snapchat er greia nå. Men i bunn og grunn er det altså ikke så nøye hvor informasjonen spres, så lenge det som spres er riktig.

LES OGSÅ: – Pasientene skal få et best mulig tilbud, sier helseminister Bent Høie

Sosiale medier kan hjelpe oss med å få lavere glukosenivå

Det går stadig opp for meg at vi med diabetes har mye å lære av hverandre. Ingen er like, ingens diabetes oppfører seg på samme måte. Men ettersom lærebøkene tar for seg tilfeller av diabetes man enten drømmer om eller har mareritt om, så må man stikke fingeren i jorda og se på diabetesen med helt andre øyne.

Derfor er sosiale medier greia. Forskning.no tar for seg et interessant forskningsresultat i denne sammenheng.

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har tatt for seg hele 16 studier for å se på hvordan sosiale medier kan hjelpe mennesker med diabetes, og i hele 13 av disse studiene viste det seg at sosiale medier faktisk kan hjelpe dem med å få lavere glukosenivå.

Men hvorfor? Er det slik at vi tar informasjon folk deler for godt fisk? Eller er det slik at vi opplever en voksende mestringsfølelse ved å se at vi ikke er alene?

Jeg må innrømme at jeg i min jobb som apotektekniker stadig vekk henviser til LMD som en god portal for vitebegjærlige personer med diabetes, eller deres pårørende. Det har også hjulpet annet helsepersonell når de sitter og klør seg i hodet og ikke vet hvor de skal finne frem i jungelen av sosiale medier og nettsider.

sosiale medier hjelper diabetespasienter

LINDA: Ikke undervurder oss, vi lever tross alt med denne sykdommen. Hvis folk med diabetes uttrykker at de ønsker å lese mer om forskning, så bør man også gi dem det. Foto: Liviu Pop Branchi, Rouge et Noir Studio.

LES OGSÅ: Vet du bedre enn meg hvordan diabetesen min skal håndteres? 

Helsearbeidere bør ikke undervurdere oss med diabetes

Psykolog og forsker, Elia Gabarron ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, har nå startet et nytt prosjekt der hun ser på hvordan Diabetesforbundet kan bruke sosiale medier til å nå ut med informasjon til sine medlemmer. Og i en artikkel på forskning.no forteller hun at beskjeden er klar fra medlemmene; de vil lese mer om forskning!

På tross av dette er helsearbeiderne skeptiske, og tror at denne informasjonen ikke vil ha særlig betydning. Men hva er helsearbeiderne skeptiske til, egentlig? At vi skal finne en kur? At vi ikke lenger skal ha bruk for dem?

Mette Engebretsen, som er Leder for markedstilganger og samfunnskontakt i ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, og politisk kommentator på levmeddiabetes.no, lurer på hva helsepersonell legger til grunn for å uttrykke seg slik?

– Jeg synes informasjon som legges ut i stor grad bør være i tråd med det personer med diabetes ønsker å lese og lære mer om, sier hun.

– En person med en kronisk sykdom er i stor grad sin egen lege, de kjenner sin sykdom best og lever med sykdommen 365 dager i året, 8760 timer. De er kanskje hos legen 2 timer i året. De resterende 8758 timene må de behandle seg selv – være selvhjelpspasienter, forteller Engebretsen.

LES OGSÅ: POLITISK HJØRNE: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Vi må dra lasset sammen – helsesektoren, næringslivet og pasientene

Av erfaring så er det mange som sliter med å komme inn til samtaler med diabetessykepleier. Enten er det ikke kapasitet, eller så er man «for frisk». Hvor skal man da henvende seg? En «for frisk» person med diabetes kan også ha behov for input angående mestring, endring, oppdatering av hjelpemidler og så videre. Hvis folk vil lese om de nyeste forskningsresultatene via sosiale medier, så er det bare å gi dem det – del i vei.

Engebretsen påpeker at vi blir flere eldre og flere kronisk syke, og at Norges økonomiske handlingsrom blir svakere. Derfor mener hun vi må utnytte ny teknologi og informasjon slik at flere syke kan behandle seg selv.

– For å få det til må vi dra lasset sammen – helsesektoren, næringslivet og pasientene. Og skal pasientene klare det MÅ de nødvendigvis få kunnskap om sykdommen, også om forskning. Og ikke minst; informasjonen må være riktig, sier Engebretsen.

Alle må vi altså jobbe sammen for å spre informasjon og gjøre det lettere for oss å behandle oss selv.

Diabetesforbundet gjør absolutt en god jobb her, men de har fortsatt mye igjen før de klarer å nå «alle» via de riktige kanalene. Som en bisetning kan det nevnes av Lev med diabetes har omtrent dobbelt så mange følgere på Facebook, så etterspørselen etter informasjon er så absolutt tilstede.
Men en viktig greie oppi alt: Generell kildekritikk!

Kilder:

Forskning.no, Helseråd på Facebook hjelper folk med diabetes 

JMIR Publications, Social Media Use in Interventions for Diabetes: Rapid Evidence-Based Review

Nyhetsbrev
0/5 (0 Reviews)
Del: