– Pasientene skal få et best mulig tilbud, sier helseminister Bent Høie

– Pasientene skal få et best mulig tilbud, sier helseminister Bent Høie

Julie Cathrine Knarvik
Redaktør for Lev med diabetes

Nylig holdt Helseminister, Bent Høie, sin årlige sykehustale på Rikshospitalet i Oslo hvor han redegjorde for Helse- og omsorgsdepartementets styringsmål for 2019. Lev med diabetes var selvfølgelig på plass og fikk en prat med helseministeren.

– Helsetjenesten samlet sett må bli flinkere til å gi kronikerne hjelp, sier helseminister Bent Høie til Lev med diabetes. Det store auditoriet på Rikshospitalet er fylt opp med aktører fra hele Helse-Norge, leger, politikere og presse.

«Jeg er stolt av å lede en av verdens beste helsetjenester. Vi har et felles mål – at pasientene skal få et best mulig tilbud. Derfor skal vi videreutvikle pasientens helsetjeneste sammen. Styringsmålene handler nettopp om pasientens helsetjeneste. Det handler om hvordan pasienten blir møtt. Om åpenhet og respekt. Om å bli hørt, sett og forstått. Om å bli behandlet som et helt menneske og ikke en diagnose. «

Slik åpnet Høie sykehustalen. Han vektla viktigheten av at god og trygg pasientbehandling handler om at pasienten skal være en aktiv partner.

«Hvis vi virkelig skal ta innover oss hva pasientens helsetjeneste betyr, må vi tilpasse tjenestene enda mer til den enkelte.»

LES OGSÅ: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Bærekraftig helsetjeneste

For å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene fremover, mener Høie at innsatsen må settes der den har størst effekt. Han har derfor bedt Helsedirektoratet undersøke hvilke pasientgrupper som bruker mest ressurser.

«Vi må vite dette for at pasientene skal få bedre kvalitet, og for å utnytte ressursene bedre. De to tingene henger sammen. Bedre kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Det er naturlig at det er de sykeste som trenger mest ressurser.» 

Helseminister Bent Høye

Helseminster, Bent Høie, holder den årlige sykehustalen. Foto: Julie C. Knarvik

 

Han mener og det er viktig å fange opp pasienter, som kunne unngått å bli stormottakere av helsetjenester, tidligere. Bedre forebygging er et viktig punkt her.

«Da tenker jeg ikke først og fremst på sunn mat og mosjon. Jeg tenker på hvordan helsetjenesten i dialog med pasienten kan håndtere risikoen for sykdomsforverring. Hvordan unngår vi at en håndterbar diabetes utvikler seg til store helseplager som krever mye ressurser?» Spør han og fortsetter:« Samhandling og god kommunikasjon mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten må til for å skape gode forløp.»

LES OGSÅ: Nytt Europeisk diabetesforum

Nødvendig omstilling

Verden er stadig i endring. Det gjør at helsetjenesten også må endre seg. Høie mener at en omstilling er helt nødvendig og trekker frem viktigheten av ny banebrytende teknologi.

«Skal vi klare å innfri fremtidens forventninger og videreutvikle pasientens helsetjeneste, vil det kreve vilje til å tenke nytt, og kunnskap og evne til å jobbe på andre måter. Men dette er ikke nok. Endringstakten må opp. Persontilpasset medisin gir oss nye, fantastiske muligheter.»

Signalene fra Høie er tydelige:

«Bruk av teknologi for å drive avstandsoppfølging, videokonsultasjoner, og andre digitale måter å jobbe på er helt nødvendig for å skape pasientens helsetjeneste.»

Høie har blant annet gitt Helsedirektoratet i oppdrag i 2019 å starte jobben med å få på plass et finansieringssystem, som gjør det enklere å ta i bruk ny teknologi.

Et kinderegg for Norge

Ifølge Høie vil regjeringen snart legge frem en stortingsmelding om helsenæring.

«Den vil vise at for å skape en bærekraftig helsetjeneste må vi få til et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet om forskning og innovative anskaffelser. Gevinstene ved et slikt samarbeid vil kunne bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud. Helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig. Vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som sørger for flere norske arbeidsplasser: I beste fall et nytt ben norsk økonomi kan stå på, som vil bidra til å sikre velferden også i fremtiden.

helseministeren

Mette Engebretsen slo av en prat med Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, under den årlige Sykehustalen.

Altfor mange steder mangler det en tradisjon for samarbeid med helsenæringen. Det må endres. Jeg forventer at alle deler av helsetjenesten legger til rette for at det kan samarbeides med helsenæringen. For det blir ikke noe kinderegg med mindre vi møter hverandre med et åpent sinn. Skal vi løse noen av utfordringene fremover, må alle gode krefter trå til. Da må vi utnytte den konkurransefordelen.»

LES OGSÅ: Norge må følge med i timen

Avslutningsvis i talen sa han:

«Vi må jobbe for at kommuner og sykehus opptrer som partnere, med felles ansvar for gode pasientforløp. Vi skal få mer ut av ressursene vi har. Vi skal bruke ressurser på de riktige tingene. Brukere, pasienter og pårørende skal oppleve at de er partnere i helsetjenesten. Vi skal jobbe sammen for at pasientens helsetjeneste blir enda bedre tilrettelagt for den enkelte bruker og pasient.»

Ulik behandling

– Mange med diabetes får ikke tilgang til sykehus og spesialhelsetjenesten. Det går på likebehandlingsprinsippet. Har du noen tanker rundt det? spør Mette Engebretsen, leder for markedstilganger og samfunnskontakt i Roche Diabetes Care Norge, helseministeren.

Helseminister Bent Høye

Mette Engebretsen i samtale med Helseminister Bent Høie under den årlige Sykehustalen på Rikshospitalet. Foto: Julie C.Knarvik

– Helsetjenesten må samlet sett bli flinkere til å gi kronikerene hjelp. Så vil det i noen tilfeller handle om at man vil få god hjelp i kommunehelsetjenesten og noen ganger må man til spesialisthelsetjenesten. Jeg vet at det på dette område er ulikheter mellom sykehusene og hvilke type tilbud de har til diabetespasientene, sier Høie.

– Vi er opptatt av å fange opp de med pre diabetes og de som ikke vet at de har diabetes. Hva tenker du om å lage en kampanje på dugnad, altså et samarbeid mellom helsemyndighetene og helsenæringen, for å fange opp de som har pre diabetes eller de som går rundt med udiagnostisert diabetes?

– Det er min kollega, folkehelseministeren, sitt ansvar. Men det jobbes jo med store programmer på folkehelsemålet, for å bidra til å hjelpe folk med livsstilsendringer og ha tilbud både i det offentlige og privat ideell regi. Det er en stor og viktig del. Og folkehelseministeren jobber nå med en ny folkehelsemelding om dette, avslutter Høie.

LES OGSÅ: Bollestad mener vi må øke diagnostiseringen av diabetes type 2

Kilder:

Teksten i kursiv er utdrag fra Sykehustalen 2019. Her kan du lese hele talen: Regjeringen.no

Nyhetsbrev

 

0/5 (0 Reviews)
Del: