Norge – Diabetespasientenes overbeskyttende mor

Norge – Diabetespasientenes overbeskyttende mor

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg
Publisert første gang: 03.01.19 | Sist redigert: 21.12.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Mens resten av Europa har tilgang på unik teknologi innen diabetesbehandling, henger Norge langt etter. Hvorfor er det sånn?

Annonse

Jeg har vært så heldig å få ta del i EASD (European Association for the study of diabetes) i Berlin. Denne kongressen har som mål å oppmuntre og støtte forskning innen diabetes. Her har jeg  snakket med representanter fra ulike firmaer som driver med nyskapning innen teknologi relatert til behandling av diabetes. Det er spesielt en ting som slår meg; Det finnes så mye teknologi der ute som potensielt kan vært til enorm hjelp i behandlingen av min egen diagnose, hver eneste dag.

Teknologi vi i Norge ofte ikke får tilgang på før flere år etter at naboene våre i Europa tar det i bruk, hvis vi får tilgang på det i det hele tatt. Når jeg spør de som driver med utviklingen av slik teknologi om når det vil bli tilgjengelig i Norge, er ofte responsen lett hoderisting og usikre svar.

Jeg vil her snakke litt om tilgjengeligheten av behandlingshjelpemidler i Europa, og beskrive mitt syn på de politiske kreftene som forhindrer oss i å ta dette i bruk i det daglige. Det er viktig å påpeke at dette er mitt syn på problemstillingen. Dette er hvordan jeg oppfatter det som en utenforstående, uten videre innsikt i lovgivning og politiske diskusjoner som skjer rundt behandling av diabetes pasienter i Norge i dag.

LES KRONIKKEN: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Norge henger etter teknologisk

Jeg vil bruke et eksempel fra årets kongress i Berlin. Medtronic utvikler for tiden et system som heter «Diabetes Guard». Dette systemet har integrert måler i injeksjonsdelen av pumpen. Teknologien gjør at du kun trenger et innstikksted på kroppen, siden du både setter insulin via denne og samtidig måler blodsukkeret. Denne har også en funksjon som gjør at den «forutser» når du skal gå lavt eller høyt. Man kan selv velge hvor tidlig man skal få varsling på dette. Forsøkene så langt gir et inntrykk av at man får ganske gode indikasjoner på hvilke blodsukkerverdier som kommer.

Annonse

Da jeg snakket med en representant på kongressen fra Medtronic spurte jeg når, eller eventuelt om, vi får tilgang til dette i Norge. Responsen var småristing på hodet, et melankolsk smil og beskjed om at de får vite mer i desember.

For å ta et veldig tydelig eksempel på forskjeller i Europa vil jeg snakke litt om Libre sensor. Dette er noe som har vært dekket av staten som måleapparater i både Finland og Sverige i lang tid. I Norge er det mange som har kjempet for det, men ikke fått noe gjennomslag så langt. Hvis du ikke har kjennskap til Libre er det en «knapp» du kan sette på baksiden av armen eller på buken, for så å skanne den med et apparat for å få opp blodsukkerverdien.

Jeg mener helt klart at dette er et verktøy som kunne vært til hjelp for unge personer med diabetes, diabetikere som ikke måler ofte nok og generelt personer med diagnosen. Det gjør hverdagen lettere hvis ikke man allerede har CGM.

LES OGSÅ: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene

Norge

Thomas Tjelta stiller spørsmålstegn ved at Norge henger etter innen diabetesbehandling.

Unødvendig bekymring rundt personvern

Når det kommer til applikasjoner som deler informasjon om blodsukkerverdier, så stopper denne teknologien ved grensen til Norge. Et eksempel er Dexcom 5, som gjør det mulig for foreldre, samboer eller andre nære å laste ned appen og få opp informasjon rundt blodsukkerverdier til de man har blitt gitt tillatelse til å se slik informasjon.

Grunnen til at dette ikke er lov i Norge er fordi det er bekymring rundt «pasientsikkerhet».

Jeg synes ikke denne forklaringen henger på greip og vil bruke et sitat fra Jon Olav’s sang Idiot: «Hei, kan noken her fortelle meg ka som e tanken bak det heile». Vi lar ikke apper dele informasjon om blodsukker. Men det er helt greit å dele så å si all informasjon på Facebook, som nylig ble hacket og 50 millioner personers brukerinformasjon ble lekket.

Vi tillater NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) å pålegge alle norske husholdninger automatiske strømmålere, hvor informasjon om forbruk blir sendt hver time, noe som gir et ganske godt innblikk i forbruk og vaner hos den gitte familie. Disse tingene er lov, men informasjon om blodsukker stopper vi.

Jeg ser liten grunn til dette, da muligheten for misbruk av informasjonen er svært liten. Vi burde i det minste få en mulighet til å gi samtykke om at våre blodsukkerverdier kan bli delt med andre. Pasientinformasjonen slike apper samler inn, som omhandler annet en blodsukkerverdi, vil ikke bli lastet opp i skylagring.

LES OGSÅ: Livet er bedre med MySugr

Kilder:

www.easd.org
www.diabetes.no
www.cnbc.com
www.datatilsynet.no

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: