– Den største misforståelsen er at man tror alle med diabetes bør spise det samme
Helsemyndighetenes kostholdsråd for de med diabetes er en god veiledning på hvordan de med diabetes bør spise, men det er slett ingen fasit. Her er ekspertens råd.
Vi bombarderes konstant med råd og tips om hvordan vi helst burde spise for å holde oss sunne og friske – både fra media, fra familie, fra venner og fra såkalte eksperter. Og alle er ikke alltid like enige. Da er det kanskje ikke så rart at man kan føle seg forvirret.
Har du diabetes er det særdeles viktig at du er nøye med kostholdet. Helsedirektoratet har utarbeidet en rekke generelle kostholdsråd tilpasset de med diabetes, og disse er et godt utgangspunkt som kan være til god hjelp.
Men husk; det som funker for den ene funker ikke alltid for den andre, derfor bør alle med diabetes også få profesjonell og kvalitetssikret kostveiledning, enten individuelt eller i grupper.
LES OGSÅ: Når en peanøtt ikke bare er en peanøtt!
Rådene er basert på forskning, ikke meninger
Å finne frem gjennom mylderet av forskning er en krevende prosess. I 2006 satte derfor Helsedirektoratet opp et uavhengig fagråd; Nasjonalt råd for ernæring, som har som oppdrag å oppdatere det faglige grunnlaget for nasjonale kostråd.
Retningslinjene for behandling av diabetes er også utarbeidet av flere ekspertgrupper på oppdrag av Helsedirektoratet. Disse retningslinjene er basert på forskning og kunnskap, og fremmer også viktigheten av et individuelt tilpasset kosthold til personer med diabetes.
Denne kosten kjennetegnes gjerne av:
- Rikelig med grønnsaker
- Daglig inntak av bær og frukt
- Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
- Fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
- Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvare framfor farse-produkter
- Magre meieriprodukter
- Matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
- Begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag), og moderat bruk av energifrie søtstoffer
- Begrenset mengde salt
To vanlige misforståelser rundt karbohydratanbefalingene
Er du en av dem som synes at mennesker med diabetes ikke bør spise så mye karbohydrater som Helsedirektoratet anbefaler? Ifølge Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), og et av medlemmene i Nasjonalt råd for ernæring, er det noen misforståelser rundt dette.
Selv innenfor et kosthold med mindre karbohydrater kan man altså få plass til både fem om dagen og grove kornprodukter
– Den største misforståelsen med dette utsagnet er at man tror alle med diabetes bør spise det samme. Spesielt når det gjelder karbohydratinntak (sukkerarter og stivelse), er dette noe som må tilpasses den enkelte, sier han til Lev med diabetes.
– En annen misforståelse er at det anbefales «så mye» karbohydrater. Dersom man følger våre anbefalinger om karbohydratgivende matvarer helt bokstavelig (ca. 500 gram frukt og grønnsaker, 20 gram nøtter, og 75 gram fullkorn), vil karbohydratinntaket faktisk bli under 100 gram karbohydrater. Anbefalt karbohydratinntak er riktignok høyere (ca. 250 gram per dag), men selv innenfor et kosthold med mindre karbohydrater kan man altså få plass til både fem om dagen og grove kornprodukter, forklarer han.
Arnesen påpeker også at enten man har diabetes eller ikke bør alle begrense inntaket av mat og drikke som er tilsatt sukker, samt raffinerte kornvarer med lite fiber.
LES OGSÅ: Nei, diabetes type 1 og type 2 er ikke samme sykdom
Moderat med karbohydrater, eller lavkarbo?
For personer med diabetes kan et moderat, karbohydratredusert kosthold anbefales, men også et kosthold med lav glykemisk indeks og middelhavskosthold.
De to sistnevnte er ikke nødvendigvis spesielt lave på karbohydrater, men de har vist seg å ha god effekt på blodsukkerregulering og på andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
– I en stor studie fra Spania, hvor om lag halvparten av deltakerne hadde diabetes type 2, gikk risikoen for hjerte- og karsykdom ned med rundt 30 prosent etter 6 år med et middelhavskosthold rikt på nøtter og/eller olivenolje, og hadde lite mettet fett og rødt kjøtt, forteller Arnesen.
Så hva med lavkarbo da? Joda, kontrollerte studier har generelt vist at et lavkarbokosthold gir en litt større reduksjon i langtidsblodsukker (HbA1c) og triglyserider i blodet enn normal- eller høykarbokosthold.
– Men forskjellene er som regel for små til å ha noen klar helsemessig betydning. Det gjelder særlig når man ser på langtidseffekter, legger han til.
Kostholdet må tilpasses den enkelte
Du må selv velge det kostholdet som er best for deg, gjerne i samarbeid med helsepersonell. Og samtidig huske på at det som funker for deg, ikke nødvendigvis funker for alle.
– Man må være åpen for at det er mange tilnærminger som kan fungere; til og med vegetarkosthold med mye karbohydrater. Et mer plantebasert kosthold er positivt for folk flest. Og det å spise mer belgvekster, nøtter og fullkornsprodukter, på bekostning av godteri og raske karbohydrater, er ønskelig, forklarer han.
Han minner også om at personer med diabetes også må tenke på hele sin risikoprofil ved valg av kosthold, som for eksempel kolesterolverdier og blodtrykk.
– De norske kostrådene er også godt egnet til å kontrollere dette. Velger man å bytte ut noen karbohydrater med for eksempel fett, må man også tenke på hvor man får fettet fra og hvilken type fett man spiser, sier Arnesen.
LES OGSÅ: Diabetes er jo ikke en matsykdom
Lev med diabetes skal være en nettside for lesere med alle typer diabetes, og for familie og venner som ønsker mer kunnskap om sykdommen. For å møte alle våre lesere vil for eksempel oppskriftene vi publiserer variere i stor grad – men vi forholder oss til Helsedirektoratets kostholdsråd til personer med diabetes.
Kilder: Helsedirektoratet, Helsenorge.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
