Frykten for å ikke våkne opp
Mye kan skje med den sovende kroppen til en person med diabetes. Jeg har ofte vært plaget med nattlige følinger, og frykten puster meg alltid i nakken; tenk om jeg ikke våkner?
Jeg har så lenge jeg har hatt diabetes hatt et trøblete blodsukker. Ifølge legene en såkalt «brittle diabetes». Dette er at det skal veldig lite til før blodsukkeret snur seg, enten den ene eller andre veien.
Jeg har derfor også ofte vært plaget med nattlige følinger. Noe som har bedret seg betydelig etter at jeg fikk kontinuerlig blodsukkermåler og insulinpumpe.
LES OGSÅ: Uvanlige følinger på en helt vanlig dag
Våkner ikke alltid av lyder man er vant til
Men… Det er alltid et men. Man blir vant til lyder og vibrasjoner i sovende tilstand. Akkurat som vekkerklokka man plutselig sover seg igjennom, skjer dette også med lydene den kontinuerlige måleren lager. Dette er selvfølgelig skummelt.
Jeg har blitt rådet til å legge den på en skål full av mynter, med vibrering på, for å bli skikkelig vekket til livet når jeg må. Men det er liksom andre i huset som skal sove også da.
Våknet i følingtåka
I dag tidlig, klokken var 10, tror jeg. Hjernen fløt som tjukk grøt og det kjentes ut om som den var på vei ut. Ryggen var klam og kroppen sliten.
Jeg snur meg rundt og foretar mitt vanlige morgenritual med å sjekke blodsukkermåleren. Den lyser mot meg og vibrerer irritert idet jeg griper fatt i den. «LOW – Lav glukose under 1.1 mmol/L».
Jeg hiver meg rundt i den farten man klarer med et lavt blodsukker. Føles som om hele verden har stoppet opp og går i sakte kino. Jeg er målrettet, setter beina i gulvet og griper tak i flaska jeg har stående vedsiden av senga.
Selv i tåka klarte jeg å ta et bilde av den alarmerende beskjeden fra blodsukkermåleren. Foto: Linda Terwindt.
Jeg gulper i meg søt brus som om det skulle ha vært gratis. Jeg kan kjenne at sukkeret når hjernen, den begynner sakte, men sikkert å fungere igjen. Tåke-lokket letter og jeg blir Linda igjen.
LES OGSÅ: Hvordan beskriver man føling?
Frykten for natteføling er alltid der
I ettertid begynner man alltid å tenke. «Hva om? Tenk om? Hva hvis..?»
Mye kan skje med den sovende kroppen til en person med diabetes. Mange prosesser settes i gang av kroppen i løpet av natten. Noen ganger er det som å fekte i blinde.
De aller fleste ganger er det nok med basalen som insulinpumpa er stilt inn på, andre ganger er det for lite eller rett og slett for mye.
Av og til er det vanskelig å finne en balanse ettersom det alltid på et eller annet tidspunkt er hormoner som påvirker blodsukkeret, og dermed behovet for insulin.
Frykten for at jeg en gang ikke skal våkne opp etter en skikkelig føling er absolutt til stede. Mindre nå med den kontinuerlige måleren selvfølgelig, men den sitter der. Jeg kjenner den puster meg i nakken. For det kan skje.
LES OGSÅ: Å måle blodsukkeret ble en besettelse
Hva kan DU gjøre?
Sliter du med nattlige følinger? Har du følingsangst? Snakk med diabetessykepleieren din for å komme frem til en optimal løsning.
Men mye kan du også gjøre selv. En av tingene er å måle blodsukkeret mellom 2 og 4 om natten for å se hvor du ligger an i terrenget. Kanskje trenger du mer eller mindre basal?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
