Vet du hvilke rettigheter barn med diabetes har i skolen? (Del 2 av 2)

jente student utenfor skole med notatbok
Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

Det er ingen grunn til at diabetesen skal stå i veien for skolegangen. Derfor det er viktig å vite hva man har krav på.

I et innlegg over to deler skriver jeg om de rettighetene de med diabetes har i grunnskolen og den videregående skolen. (Har du ennå ikke lest del 1 om fraværsgrensa, kan du gjøre det her).

Mange får opplysninger om disse rettighetene når de blir aktuelle å benytte seg av, men ikke alle. Derfor er det viktig å selv vite hva som kan forventes, og hvordan man skal gå frem for å få gjennomslag for sine ønsker.

Husk at det er ulike regler for hva som gjelder i grunnskolen, kontra i videregående.

LES OGSÅ: Slik skiller du fakta fra myter

Tilrettelegging av gymtimer

For barn og ungdommer med diabetes er det ofte nødvendig med tilrettelegging i skolesituasjonen. Det kan være ekstra oppfølgning i perioder hvor barnet er mye borte fra skolen, eller det kan være ekstra tid eller andre hjelpemidler til tentamen og eksamen.

Da jeg gikk på videregående slet jeg med mye lavt blodsukker. Spesielt vanskelig var det når vi skulle ha gym. Hver eneste time endte med at jeg satt på benken i gymsalen og dyttet i meg masse karbohydrater. Uten at blodsukkeret steg. Jeg klarte meg fint hele skoledagen, frem til gymtimen startet. Blodsukkeret droppet så raskt, og jeg forstod aldri hvorfor. Noe som medførte at lærerne hadde vanskeligheter med å vurdere meg.

Det er ikke meningen at gymtimene skal ødelegge muligheten for at de med diabetes skal få vitnemål.

Siste året på videregående fikk vi en ung nyutdannet lærer som anbefalte meg å søke om fritak fra praktisk gym. Han sa han ville hjelpe meg med å få godt resultat, ved at jeg kun ble vurdert teoretisk.

Jeg ledet noen timer, og hadde en stor muntlig og skriftlig prøve på slutten av året. Det endte med femmer i gym, og en kjempefornøyd lærer! Jeg er så takknemlig for alt han hjalp meg med, og det har jeg fortalt han flere ganger i ettertid. Hadde ikke jeg hatt en hjelpsom lærer hadde jeg mest sannsynlig endt opp med å ta gym som privatist etter skolen var over.

Kan få fritak for gym

Det er jo ikke alle som er like heldige med læreren sin som jeg var. Men nå er lovgivningen endret slik at det kan gis fritak for vurdering i hele faget, dersom det er nødvendig, og ikke bare den praktiske delen.

Dette er rettigheter som er lovfestet i forskrift til opplæringsloven § 1-12 og § 3-23, og bestemmelsene gjelder både elever i grunnskolen og på videregående. Det kreves at det dokumenteres godt hvorfor eleven ikke kan følge undervisning som normalt, og må ha tilrettelegging.

Det er ikke meningen at gymtimene skal ødelegge muligheten for at de med diabetes skal få vitnemål.

LES OGSÅ: Fulltidsstudent med diabetes: – Til slutt klarte jeg ikke mer 

svart-hvitt foto av trist jente på en benk inne

Foto: Pixabay.com.

Rett til undervisning når man er innlagt

Hva hvis du i perioder ikke kan møte opp på skolen i det hele tatt? Dette skjedde meg en gang på ungdomsskolen. Jeg var mye borte fra skolen grunnet mye lavt og ustabilt blodsukker, som resulterte i at jeg også var en del innlagt på sykehuset. Der fikk jeg også undervisning, en time om dagen.

Dette er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven § 6-4. Alle barn har rett på undervisning selv om de er innlagt på institusjon. Da jeg kom tilbake på skolen igjen fikk jeg litt ekstra undervisning i matematikk, ettersom læreren på sykehuset ikke klarte å undervise i matematikk. Det er også en rettighet etter kapittel 5 i opplæringsloven.

LES OGSÅ: Det er lett at diabetesen kan komme i andre rekke når du flytter hjemmefra 

Nyttig med ekstra tid på eksamener

Sist men ikke minst må jeg nevne at i grunnskolen og på videregående har alle med diabetes en lovfestet rettighet til å søke om ekstra tid under tentamen og eksamen. Altså alle større prøver.

Som regel holder det med en søknad på starten av skoleåret, og en legeerklæring som bekrefter at eleven har diabetes og har behov for ekstra tid. Dette er lovfestet i forskrift til opplæringsloven § 3-32.

Ved eksamen på høgskoler og universitet i Norge er ikke dette nasjonalt lovfestet at skolen er pliktig til å gi. Likevel er det mange som gir denne muligheten. De fleste skoler har interne regler som gir rettigheter til ulike grupper, og som regel må man søke på starten av hvert semester.

Disse rettighetene var først nødvendig for meg da jeg startet på høyere utdanning, og da hadde jeg ingen utfordringer med å få ekstra tid. Det var veldig godt å vite at jeg hadde mulighet til å sitte lenger under eksamen, da var det ikke krise om jeg måtte måle blodsukker et par ganger ekstra, eller bruke noen minutter ekstra på å spise for å få opp blodsukkeret. Derfor anbefaler jeg alle med diabetes å søke om dette!

Del: