Frykten for å bli gravid

gravid dame ute i naturen bjørk sol
Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

Hvordan klarer man å opprettholde et helt perfekt blodsukker mellom 4.5 og 6 over ni måneder? I blant har jeg spurt meg selv om det er verdt å ofre helsa for å få et barn.

– Har du planer om å bli gravid, Marte?

Allerede før hun har sagt ferdig setningen kjenner jeg at det nærmest koker inni meg.

– Nei, jeg er 17 år, er ikke ferdig med videregående og har vært sammen med kjæresten min i ett år, svarer jeg og himler med øynene mot henne før jeg fortsetter:

– Det må være lov å titte på en brosjyre om diabetes og graviditet mens jeg venter på å komme inn til deg, uten at du skal anta at jeg ønsker meg barn nå.

Diabetessykepleieren begynner å flakke med blikket, hun vet at hun må passe på hva hun sier til meg. Hun er fullstendig klar over at jeg ikke liker henne eller den nysgjerrige personligheten hennes.

– Du vet at det må planlegges godt, og slik situasjonen er med diabetesen din nå er ikke du og kroppen din i stand til å bære frem et barn. Du må være frisk og ha et stabilt blodsukker. Mest sannsynlig hadde et svangerskap endt veldig dårlig for deg sånn som ting er nå, påpeker hun.

Nok en gang himler jeg med øynene.

– Hører du ikke hva jeg sier? Og med den skremselspropagandaen du fører er det ikke sikkert jeg tør å bli gravid noen gang uansett. Så du har ingen grunn til bekymring, sier jeg.

Hun beklaget med en gang, men det var for sent. Ordene hennes hadde allerede brent seg fast i hodet mitt.

LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes

Kjenner fortsatt på frykten

Denne samtalen skjedde for ni år siden. Det er lenge siden, og jeg vet bedre nå enn jeg gjorde den gangen. Men samtidig må jeg innrømme at en eventuell graviditet skremmer meg veldig.

Jeg har det mye bedre både fysisk og psykisk med diabetesen i dag enn jeg hadde for ni år siden, men ting er likevel ikke perfekt.

Det er trist å tenke på at jeg kanskje forblir barnløs fordi jeg har blitt så skremt, at jeg ikke tør å få barn.

Jeg har fortsatt dager hvor jeg bruker all tid og energi på å reparere følinger natten i forveien. En stressende studiehverdag og mange bekymringer bidrar ikke til optimalt blodsukker til enhver tid.

LES OGSÅ: Barseltid på sykehuset, med og uten diabetes

Hvordan opprettholde et perfekt blodsukker?

Når jeg leser om andres erfaringer med graviditet og de nærmest får kjeft av sitt diabetesteam dersom de har hatt blodsukker over 6, hva skal jeg da tenke? Jeg blir rett og slett livredd!

Hvordan klarer man å opprettholde et helt perfekt blodsukker mellom 4.5 og 6 mmol over ni måneder? Spesielt i sammenheng med jobb og et sosialt liv?

Skal vi med diabetes være sykemeldt fra jobben i ni måneder, og deretter være i permisjon i nesten et år? Det høres fryktelig tungvint ut. Og med dette i tankene har jeg i blant spurt meg selv om det er verdt å ofre helsa for å få et barn.

For mange skremmende historier

Dette er heldigvis ikke et «problem» jeg må ta stilling til nå, ettersom jeg fremdeles har et år igjen av studietiden, er singel og bare 25 år. Med andre ord – det er ingenting som haster enda. Men jeg har flere venninner som både er gravide og har født barn nylig, og de fleste har hatt flotte svangerskap.

Likevel hører jeg om mange som har vanskelige og utfordrende svangerskap som gjør at de verken kan jobbe eller gå ut av sengen på flere måneder, og dette er i utgangspunktet friske og sunne damer. Hva med meg som allerede er kronisk syk?

Det er trist å tenke på at jeg kanskje forblir barnløs fordi jeg har blitt så skremt, at jeg ikke tør å få barn.

LES OGSÅ: Truleg ein eller anna feil på fosteret ditt

baby føtter hånd mor

Foto: Pixabay.com.

Hvem kan jeg snakke med uten å bli skremt?

Siden jeg var ungdom har jeg fått høre at en graviditet må planlegges i samråd med lege. Men alle vet at de fleste graviditeter ikke planlegges på forhånd. Det blir ofte en overraskelse som de fremtidige foreldrene må bruke tid på å bearbeide.

Og den dagen jeg eventuelt ønsker meg barn, hvem kan jeg snakke med om dette uten å bli skremt vettet av?

Da jeg snakket med diabeteslege om dette for et par år siden sa han at jeg ikke skulle bekymre meg for det nå, men ta «problemene» når de kommer. Han frarådet meg å lese for mye på nett, da mange historier er langt verre enn hva normalen er. Og få personer har så store problemer med diabetesen under svangerskap som man blir fortalt.

Vel, jeg vet ikke hva jeg skal tro, men slik ting er i dag må jeg bare stole på hans råd.

Det eneste jeg kan gjøre nå er å prøve å opprettholde et stabilt blodsukker og forhåpentligvis en sunn og aktiv livsstil. En dag i fremtiden vil jeg kanskje få mulighet til å få barn, hvis jeg finner en mann som ønsker det samme som meg.

Men om jeg velger barn vet jeg ikke enda. Det får tiden vise. Kanskje ting endrer seg dersom jeg hører flere positive historier.

Hvordan opplevde du å være gravid og ha diabetes?

Del: