Utfordringen med graviditet og diabetes

Utfordringen med graviditet og diabetes

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes
Publisert første gang: 22.06.16 09:29

Graviditet og diabetes kan for mange være en utfordring. Det var det definitivt for meg. Da jeg gikk gravid med minstejenta ble jeg kvalm og dårlig allerede i svangerskapsuke 5.

Accu-Chek Mobile - Boots

De første ukene av svangerskapet lekte jeg superhelt. Jeg kjente at noe ikke var helt som det skulle, men jeg hadde vært gravid før og det hadde gått fint.  Med et langtidsblodsukker på 4,6% i den nittende svangerskapsuka begynte derimot varsellampene å blinke på legekontoret under en kontroll. Her fikk jeg beskjed om at jeg måtte til sykehuset så fort som mulig.

Kjøreturen til sykehuset

Kjøreturen til sykehuset var slitsom. Jeg kom en halvtime for sent fordi jeg måtte kaste opp tre ganger på veien. På sykehuset ga de meg væske intravenøst og kvalmestillende som fungerte sånn tålelig bra. Jeg slapp et lengre opphold og ble raskt skrevet ut.

Et vanskelig blodsukker

Jeg hadde ikke tatt tegnene på alvor og satt den lille inne i magen i fare. Jeg hadde levd i troen at dette ville bedre seg og bli borte akkurat som sist. Blodsukkeret oppi alt dette her var også utfordrende. Jeg hadde som sagt dratt det for langt, og hadde flere farlige følinger, men heldigvis er ikke lavt blodsukker det aller verste for babyen i magen. Så lenge man ikke venter altfor lenge med å fikse blodsukkeret.

Det er raske svingninger og høye blodsukker som kan skade barnet. Følingene var derimot farlige for meg.

LES OGSÅ: Mitt svangerskap med diabetes 

En etterlengtet ferie

Etter snarturen innom sykehuset ventet pakking til ferie til USA. Å pakke for 3 uker var litt av et puslespill, mange ting å huske på.

Graviditet og diabetes

Illustrasjonsfoto: Getty images.

Pakkelista var som følger:

  • Medisiner
  • Pumpeutstyr
  • Blodsukkerstrimler
  • Utstyr til kontinuerlig måler
  • Reserveløsning dersom pumpa skulle svikte
  • Glukagon

I tillegg må man må ta hensyn til økning i insulindoser, påvirkning av blodsukker på grunn av stress og varme, samt det at pumper og målere faller av på grunn av luftfuktighet.

Jeg var optimistisk og glad i nesten 24 timer før det snudde. Midt i pakkestresset ble jeg dårlig igjen.

I hui og hast kjørte mannen min meg inn til Kvinneklinikken på Haukeland og jeg ble innlagt igjen. Kvalmestillende funket ikke, blodsukkeret var lavt og diagnosen var klar: Hyperemesis Gravidarum som på norsk betyr ekstrem svangerskapskvalme.

Ferie om 2 dager?

Jeg ville ikke legge inn årene, for jeg hadde gledet meg sånn til denne reisen. påfyll av intravenøs væske fikk opp blodsukkeret, fikk kvalmestillende som funket og foretok nødvendige endringer på insulindosene.

Plutselig så alt lysere ut. Kvelden før vi skulle dra ble jeg skrevet ut av sykehuset med muligheter for åpen retur. Blodprøvene var ifølge vakthavende lege «fine nok».

LES OGSÅ: Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig

En uhyggelig hotellmorgen

I løpet av natten før vi skulle dra ble jeg dårlig igjen, men jeg visste at stress bare ville forverre både blodsukker og kvalme, så jeg prøvde å slappe av og få noen timers søvn. Vi sto opp klokka 4 om morgenen, og med et blodsukker på 3 tallet sto jeg og kastet opp i blomsterbedet utenfor flyplasshotellet. Jeg unnskyldte meg til reisefølget med at dette bare var stress, og at det ville roe seg når vi kom på flyet.

Ferien avlyst på vei til Kastrup

Det roet seg derimot ikke. Blodsukkeret ville ikke opp, og på vei til Kastrup skjønte jeg at dette ikke gikk. Jeg husker det livredde blikket jeg ga mannen min, og han skjønte at vi måtte vende nesa hjemover. Babyen, jeg og ikke minst blodsukkeret måtte hjem til trygge omgivelser.

Jeg ringte Kvinneklinikken der jeg satt sammensunket på transferområdet på Kastrup etter å ha satt 1 Glukagon-sprøyte. En hyggelig jordmor tok telefonen og visste med en gang hvem jeg var. Det første hun sa var «Hvor langt kom du?».

Utmattet

Ventetiden og turen hjem igjen kan ikke beskrives uten ord som ikke egner seg på trykk. Mannen, eldstejenta vår, for øvrig verdens mest tålmodige 2 ½ åring, og jeg var slitne. Resten av reisefølget hadde heldigvis dratt videre fra Kastrup. Jeg husker ikke at jeg gikk inn på Kvinneklinikken og jeg aner ikke om dette var grunnet lavt blodsukker, eller ren skjær utmattelse.

I løpet av dette sykehusoppholdet fikk jeg vite at blodprøvene ikke var så «fine» som påstått. Og hadde vi kommet frem til USA er det ikke så sikkert minstejenta eller jeg hadde vært levende nå. Så ille var blodprøvene.

En rolig sommer hjemme

Jeg ble på sykehuset denne gangen. Hele 14 dager. Sommeren var varm her hjemme i Bergen og jeg var stort sett dopet på kraftige medisiner og kjærlighet. Lett mat og isbiter sto på menyen og blodsukkeret oppførte seg ikke bra, men bedre.

Etter svangerskapet fulgte det en del komplikasjoner. Men de påvirket ikke diabetesen på samme måte. Minstejenta vår er nå 19 måneder og helt nydelig.

Dette er ikke ment som en skremselshistorie, men det er min historie. Det er heller ingen oppskrift om hvordan man skal takle diabetes og ekstrem svangerskapskvalme sammen. Oppsøk hjelp tidlig, men mitt beste råd er som følger; «Lytt til kroppen, den prøver å fortelle deg noe!»

LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes

0/5 (0 Reviews)
Del: