Barseltid på sykehuset – med og uten diabetes

Barseltid på sykehuset – med og uten diabetes

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 21.11.16 | Sist redigert: 12.11.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg har hatt ett svangerskap uten diabetes, og ett med. I den forbindelse har jeg fått erfare at tiden på barselavdeling kan variere så meget.

Annonse

I mai 2004 fødte jeg min første sønn, Oliver. Jeg hadde et fint svangerskap, dog en litt dramatisk fødsel. Etter fødselen ble jeg lagt inn på ordinær barselavdeling ved Ullevål sykehus hvor jeg måtte dele rom med en annen nybakt mor. Tross en hyggelig romvennnine hadde jeg en dårlig opplevelse med å ligge på barsel for første gang. Jeg hadde mye vondt og slet med ammingen.

I tillegg til lite søvn, barn som skrek og mødre som gråt, var jeg mildt sagt fortvilet. Jeg fikk heller ikke lov å forlate sykehuset da jeg var i dårlig form etter fødselen. Etter tre dager på barsel gråt jeg meg til å få reise hjem, selv om jeg knapt klarte å gå ut sykehusdøren.

LES OGSÅ: «Det er dessverre ikke liv sa legen» – Dette skulle bli årets mørkeste dag

Andre rutiner for mødre med diabetes

I 2009 fødte jeg mitt andre barn, Martinus. Jeg hadde da diabetes og selve svangerskapet var slitsomt siden det var mye å passe på. Men etter fødselen var opplevelsen en ganske annen.

Vi med diabetes kommer nemlig ikke på vanlig barselavdeling på Ullevål, men på observasjonspost for gravide. (Sånn var det ihvertfall i 2009.) Her har alle høy kompetanse med diabetes, graviditet og barseltid. Bare noen timer etter fødselen ble jeg flyttet over på denne avdelingen, og jeg var den eneste nybakte mammaen der!

Annonse

Den lille gutten min og jeg fikk masse oppmerksomhet, god hjelp og et helt rom for oss selv. Vi ble nøye fulgt opp og blodsukkeret vårt ble kontrollert til enhver tid. Jeg hadde også tilgang til kjøkken og mat hele døgnet, noe som skulle vise seg å være veldig nødvendig. Når ammingen kom i gang var det nemlig veldig vanskelig å holde blodsukkeret oppe! Jeg tok knapt insulin og blodsukkeret gikk til bunns flere ganger i døgnet.

Jeg var fortvilet og brukte nettene på å spiste Kos Sjokoladepudding for å få opp blodsukkeret. Jeg kan le av det nå, men da var jeg ganske fortvilet. Heldigvis var det fantastisk hjelp å få på Ullevål, og jeg fikk snakket både med eksperter på diabetes og psykolog.

LES OGSÅ: Frykten for å bli gravid

Disse ekstra dagene på sykehuset gjorde meg mer selvsikker i forhold til morsrollen, amming og blodsukker.

Ekstra hjelp gjorde meg også ekstra trygg i ettertid

Den lille babyen min hadde gulsott som skulle vise seg å være vanskelig å bli kvitt. I elleve dager lå vi på observasjonsposten før vi kunne dra hjem. Innen den tid hadde kroppen og blodsukkeret mitt blitt mer vant til ammingen og jeg følte meg klar for å dra hjem. Disse ekstra dagene på sykehuset gjorde meg mer selvsikker i forhold til morsrollen, amming og blodsukker. Jeg hadde erfart hvor mye ammingen påvirket mitt eget blodsukker, og hva som skulle til for å holde det noenlunde stabilt. Dette gjorde hjemkomsten og barseltiden hjemme mye enklere.

Selv om man er sårbar i tiden etter fødselen, er det viktig å be om hjelp hvis man trenger det. Jeg var mye tryggere etter fødsel nummer to og passet på å spørre om hjelpen jeg trengte. Dette er ekstra viktig for oss med diabetes da vi har enda mer å passe på i barseltiden. Bruk helsepersonell, helsestasjon og de nærmeste rundt deg, slik at du får en fin barseltid.

Hva er dine erfaringer med diabetes og barseltid?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: