«Nei, det er bare mamma som får sjokolade nå»
Du har lavt blodsukker og må ha noe søtt, nå! Men to små øyne ser forsiktig opp på deg med misunnelse og vantro i blikket: «hva med meg?».
Å være småbarnsmor med diabetes kan innimellom sette deg i noen rare problemstillinger som de fleste andre ikke havner i til vanlig.
Noen kjenner seg igjen i de misunnelige øynene som møter oss når vi har lavt blodsukker og kanskje får spise eller drikke noe som de små gjerne vil ha; en sjokoladebit, søt brus, saft, en halv bolle eller noe så lite interessant som en halv brødskive med muggost.
Jo større barna blir, jo enklere er det å forklare ettersom de da forstår mer. Men å prøve å forklare for ei på 17 måneder at mamma må spise, ellers blir mamma veldig syk, det er lettere sagt enn gjort.
«Spis 15 gram karbohydrater – vent 15 minutter»
Så må man jo huske på at jeg kan jo ikke bare gi henne noe uten at storesøster også får, det er selvsagt. Og jeg føler liksom heller ikke for å gjemme meg for å fikse et lavt blodsukker. Løsningen blir derfor at jeg som regel prøver å reparere med skikkelig mat.
LES OGSÅ: Kjære mor og far – til deg som har barn med diabetes
Dette er kanskje ikke så veldig spennende, og ofte må det litt mer, og konsentrerte typer karbohydrater til. Oppskriften med 15 gram karbohydrater fungerer cirka 0,1 prosent av gangene blodsukkeret mitt er lavt, så å snike i meg 1-2 druesukkertabletter og vente 15 minutter, kan føre til at jeg havner i kramper.
Upraktisk i alle tilfeller – om jeg er alene med ungene eller ikke.
Humørsvingninger hos både mor og barn
Tilbake til saken… Ei på 17 måneder vil gjerne ha alt det vi andre har. Og å la henne få smake på det meste er jo en greie. Altså smake på DET MESTE, men jeg setter en strek ved søt brus altså. Hun har blitt så sint at jeg nesten kan se det ryker ut av ørene hennes når jeg står der og tar mine 5-10 slurker med søt brus, for å desperat få opp blodsukkeret før vi skal i butikken.
LES OGSÅ: Hva bør barna vite om diabetes?
Et lavt blodsukker er på ingen måte noe som hjelper på tålmodigheten. Heller ikke den rasjonelle tankegangen for den saks skyld, så det kan dermed gå litt fort i svingene. Jeg gir henne en liten boks rosiner (er ikke særlig begeistret for dette selv) og det blir stille.
Blodsukkeret mitt stiger og vi kan etterhvert tusle avgårde mens minstejenta smiler fornøyd med alle de 12 tennene sine og 10 stykk veldig klissete fingre.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
