Hva bør barna vite om diabetes?

Hva bør barna vite om diabetes?

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 15.06.15 | Sist redigert: 11.09.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg hadde en sønn på to år da jeg fikk diagnosen diabetes type 1 i 2006. Jeg er glad han var såpass liten og forstod minimalt av hva som skjedde rundt han. Men hva bør barna vite om diabetes?

Annonse

Jeg hadde hanglet en god stund i forkant og var selvfølgelig lettet over endelig å få svar på hva som feilet meg. Likevel var det et sjokk og en stor omveltning i livet å få diagnosen.

Jeg var fortvilet, deppet og mye lei meg i den første perioden. Jeg prøvde å skåne han mest mulig og «deppe ferdig» til han kom fra barnehagen. Han skjønte nok at noe var annerledes med mamma, men jeg syntes han var for liten til å få en annen forklaring enn at mamma er hjemme fordi hun er syk.

LES OGSÅ: Hvordan virker depresjon inn på blodsukkeret

Det første jeg fikk vite

Det var først etter at jeg selv følte meg tryggere i min sykdom at jeg involverte han. Jeg tror han var rundt tre år. Han hadde jo sett at jeg satt sprøyter til måltider, men jeg hadde ikke prøvd å forklare hvorfor jeg måtte ta dem. Og det er vanskelig for en treåring å skjønne at kroppen min mangler noe som jeg må tilføre med en sprøyte.

Det viktigste var likevel å få han til å forstå hvorfor jeg av og til ble slapp og måtte ha sukker. Det kunne jo oppstå i alle mulige situasjoner. Og hvorfor går mamma alltid med sjokolade eller godteri i veska?

Annonse

I begynnelsen passet jeg alltid på å ha litt ekstra med meg slik at han også fikk smake dersom jeg fikk lavt blodsukker når vi var ute av huset. Det fungerte så å si alltid, og jeg kan ikke huske episoder der han har slått seg vrang. Etter hvert ble ikke dette noe problem. Han skjønte ganske tidlig at mamma trengte sukker eller mat fordi hun ble syk av diabetesen.

Hva skal barna gjøre hvis de ikke får kontakt med meg?

For meg har åpenhet vært veldig viktig også overfor barna. Etter hvert som de er blitt større, har de også fått instrukser om hva de skal gjøre hvis jeg får føling og de ikke får kontakt med meg. Jeg har alltid informert naboer om min diabetes slik at barna kan gå bort til dem å be om hjelp. De lærte seg også tidlig å bruke mobiltelefon.

hva bør barna vite

Illustrasjonsfoto: Pixabay.

Heldigvis har det aldri oppstått akutte situasjoner der det har vært nødvendig for dem å skaffe hjelp. Men man vet aldri når den dagen inntreffer.

Mitt andre barn har alltid levd med at jeg har diabetes. For han har det vært helt naturlig med sprøyter og snakk om diabetes, blodsukker og føling. Han er veldig opptatt av hva jeg spiser og hva jeg ikke kan spise. Er vi i selskap kan han godt påpeke overfor andre at «det kan ikke mamman min spise, for hun har diabetes». Det synes jeg bare er greit. Av og til er det bedre at andre sier det, enn at jeg må forklare hvorfor jeg er nøye på hva jeg spiser.

LES OGSÅ: Mamma med diabetes: Seksåringen skjønner alltid hva mamma trenger

Prøver ikke å skjule sprøytene

I dag er barna mine eldre og begge vet at diabetes er en alvorlig sykdom. De vet jeg må ha insulin for å overleve. De har spurt hva som skjer hvis jeg ikke tar insulin, og jeg har fortalt at da kan jeg dø. Men at det selvfølgelig ikke skjer for jeg tar insulin hver dag.

Jeg prøver ikke å skjule at jeg tar sprøyter når de har venner på besøk som spiser sammen med oss. Jeg har troen på at åpenhet om sykdom er med på å skape et mindre fordomsfullt samfunn. Samtidig er jeg opptatt av at de negative konsekvensene ikke skal være en last for barna. Har jeg hatt føling og er slapp og irritabel, prøver jeg å trekke meg unna slik at de ikke blir påvirket av det.

Det samme gjelder hvis jeg har hatt en dårlig natt med føling og våkner opp mer sliten enn da jeg la meg. Jeg kommer meg gjennom morgenstell, matpakker og morgenkaoset stort sett uten å klage over elendig form.

La barna prøve

La barna få lov til å måle blodsukkere ditt, og gjerne sitt eget også (hvis de tør da!). Husk bare å skifte til en ny, ubrukt lansett og fjern eventuelt blodsøl på stikkepennen dersom du måler andres blodsukker. Forklar hva som er høyt og lavt blodsukker, og hva som påvirker blodsukkeret. Du skal se at de er mye mer interessert enn det du tror!

LES OGSÅ: – Jeg har like mye rett på å få barn som en som ikke har diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: