Følingsmat bak låste dører

Følingsmat bak låste dører

Født i 2004, bor i Austevoll kommune utenfor Bergen, har en fysisk aktiv jobb. Fikk diabetes type 1 som 18-åring i august 2022. Begynte med insulinpumpe i januar 2023. Lidenskapelig opptatt av å spre kunnskap og redusere fordommer om diabetes, og har blant annet skrevet flere relevante artikler på Wikipedia.

Vi har vel alle gjort det. Lagt fra oss følingsmaten, bare et øyeblikk. Vi skal ikke så langt. Rett ut i bilen for å hente noe, ned en etasje med søpla, eller en rask tur på butikken. Som regel går det helt fint. Helt til den dagen det ikke gjør det.

En vinterdag for noen år siden var jeg ferdig på jobb. På parkeringsplassen stod en nedsnødd bil. Jeg hadde jobbet ute, så jeg gikk med kjeledress. I sekken på ryggen lå bilnøklene. Bilen min har en funksjon som gjør at jeg kan åpne dører uten å faktisk låse dem opp, så lenge nøkkelen er i nærheten. Veldig praktisk når nøklene ligger i en lomme i sekken, trodde jeg. Jeg åpnet bagasjerommet, og la sekken fra meg. Det jeg ikke visste, var at samme funksjon også automatisk låser dørene når de lukkes.

Annonse

Jeg kostet og dyttet snø av bilen. Snøen var våt og tung. Mange minutter gikk. Jeg kunne kjenne blodsukkeret stupe nedover, det skal ikke så mye aktivitet til. Endelig var jeg ferdig. Plutselig stod jeg der. Låst dør, og ingen nøkkel i lommene. Jeg kunne se sekken ligge der, på andre siden av døren. Med bilnøkler og følingsmat. Heldigvis hadde jeg telefonen i kjeledressen, så situasjonen løste seg. En halvtime senere kom pappa med reservenøkler. Heldigvis fikk jeg ikke kritisk lavt blodsukker under ventetiden, men hendelsen fikk meg til å tenke.

Ting går galt på de rareste måter

De fleste av oss tenker på følingsmat som noe vi må ha tilgjengelig dersom blodsukkeret blir lavt. Men vi tenker kanskje ikke alltid på om vi faktisk får tak i den når vi trenger den. En sekk kan bli stjålet. Et rom kan bli låst. En jakke kan bli glemt igjen. Det er utrolig mange ting som kan skje.

Derfor prøver jeg alltid å ha litt følingsmat i lomma når jeg er ute. Ikke i sekken, ikke i bilen, men tett på kroppen. Det trenger ikke være mye. Et par druesukkertabletter, en liten juice eller noe annet som tåler å bli med rundt. Når man står der med lavt blodsukker, er det godt å vite at redningen ligger i lomma og ikke bak en låst bildør.

LES OGSÅ: Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: