Jeg vil ikke ha spørsmål
Når folk ser den lille «knappen» på armen min, kommer spørsmålet nesten alltid: «Hva er der?»
De fleste spør av nysgjerrighet. Noen har aldri sett en CGM (kontinuerlig blodsukkermåler) før. Andre tror det er en treningsmåler eller annen teknologisk dings. Jeg vet at spørsmålene stort sett er velmente. Likevel velger jeg ofte å skjule CGM-en min. Ikke fordi jeg skammer meg over diabetesen min. Ikke fordi jeg er redd for at noen skal vite at jeg har sykdommen. Men fordi jeg ikke alltid ønsker å snakke om den.
Diabetes er med meg hele tiden
For mange uten diabetes er en CGM bare en liten sensor på armen. For meg er den en del av hverdagen, døgnet rundt. Den følger med på blodsukkeret mitt når jeg jobber, trener, er på tur, er sammen med venner eller ligger og sover. Den gir meg trygghet og gjør livet med diabetes mye enklere.
Men den er også en konstant påminnelse om en sykdom som aldri tar pause. Når noen kommenterer sensoren, blir diabetesen plutselig tema. Noen ganger er det helt greit. Andre ganger har jeg ikke lyst til å bruke energi på å snakke om sykdom.
Jeg vil ikke alltid være «hun med diabetes»
Jeg svarer gjerne på spørsmål når jeg har lyst til det. Jeg synes det er viktig å spre kunnskap og skape forståelse for hvordan det er å leve med diabetes. Men jeg ønsker ikke at diabetesen alltid skal være det første folk legger merke til ved meg. Noen dager vil jeg bare være Kristi. Ikke personen med sensoren på armen. Ikke en som skal forklare hva blodsukker er, hvorfor insulin er nødvendig, eller hvordan en CGM fungerer.
Åpenhet må være et valg
Vi snakker ofte om hvor viktig det er å være åpen om sykdom. Og det er jeg enig i. Samtidig mener jeg at åpenhet må være et valg, ikke en forventning. Når du har et synlig hjelpemiddel eller medisinsk teknologi på kroppen, kan det føles som om du automatisk inviterer til spørsmål. Men det gjør du egentlig ikke.
Det handler om grenser, ikke skam
Noen ganger dekker jeg sensoren med klær. Andre ganger velger jeg et sted på kroppen der den er mindre synlig. For selv om spørsmålene er velmente, kan det bli slitsomt å forklare det samme om og om igjen. Spesielt på dager hvor diabetes allerede krever mye oppmerksomhet. CGM-en er en viktig del av livet mitt. Den hjelper meg med å håndtere diabetesen og gir meg stor frihet i hverdagen. Men den er ikke meg. Derfor velger jeg noen ganger å skjule den. Ikke fordi jeg vil skjule hvem jeg er, men fordi jeg
ønsker friheten til å bestemme selv hvor og når diabetes skal ta plass.
LES OGSÅ: Det usynlige arbeidet med diabetes type 1
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
