Overspising – Jeg spiste for å regulerere følelsene, ofte i smug (Del 1 av 3)

Overspising – Jeg spiste for å regulerere følelsene, ofte i smug (Del 1 av 3)

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

Mitt forhold til mat har vært, og er fortsatt, vanskelig. Dette er historien om hvordan jeg gikk fra å slite med overspising og overvekt, til et normalt og sunt forhold til mat.

Les del 2 av dette innlegget her.

Det hele begynte den dagen jeg fikk diagnosen diabetes type 1. Brått ble alt som inneholdt sukker forbudt for meg. Dette skyldtes mangel på kunnskap og erfaring, ikke at foreldrene mine var hysteriske.

Diabetes var en sykdom vi hadde lite kunnskap om, annet enn det vi erfarte og ble fortalt på sykehuset. Sukker ga negativt utslag på blodsukkeret og vi hadde fått beskjed om å være forsiktige med inntaket.

LES OGSÅ: Kjenner du igjen tegnene på spiseforstyrrelse?

Dårlig samvittighet når jeg spiste søtt

I årene som gikk lærte vi sykdommen bedre å kjenne. Vår filosofi ble at jeg kunne spise det samme som andre barn.

Vi var opptatt av å ha en gyllen middelvei. På tross av dette snek jeg mye i skapene og spiste ting i skjul.

Dette var enda ikke i så store mengder at det ga stort utslag på blodsukkeret eller vekta. Tiden frem til ungdomsskolen minnes jeg derfor som ganske uproblematisk med tanke på diabetes og mat.

Da jeg begynte på ungdomsskolen og kom i puberteten opplevde jeg et mer svingende blodsukker. Kroppen forandret seg og det var plutselig mange arenaer jeg skulle prestere på.

Jeg var allerede veldig nøye og flink med min diabetes. Nå var det også karakterer, venner og et større fokus på kropp og utseende. Jeg ble mer bevisst på hva jeg spiste og fikk ofte dårlig samvittighet hvis jeg spiste noe søtt.

Du kunne ikke se på meg at jeg spiste i smug

På denne tiden følte jeg at jeg hadde for lite kunnskap om diabetes og kosthold. Jeg oppsøkte derfor en ernæringsfysiolog og fikk mange gode råd.

Jeg begynte å spise mer grønnsaker, kuttet ut brød og reduserte også inntaket av ris, potet og pasta.

LES OGSÅ: Irrasjonell skyldfølelse: Dårlig samvittighet for føling

Jeg spiste fordi jeg var stresset eller lei meg. Det ga meg en ro i kroppen.

Gjennom hele ungdomskolen drev jeg jevnlig med fysisk aktivitet gjennom fotball eller på treningssenter. Jeg var normalvektig og levde som en vanlig tenåring.

Dette på tross av at jeg ofte spiste i smug, og at tankene rundt mat og diabetes stadig tok større plass.

Forholdet til mat forverret seg

Jeg var ferdig på ungdomsskolen og skulle begynne på videregående. Nå begynte virkelig maten å bli problematisk.

Jeg hadde i mange år spist i skjul og hadde alltid lyst på noe godt. Jeg visste jeg ikke burde, men det var så mange fristelser overalt.

Smugspisingen utviklet seg etter hvert til å bli overspising. Jeg spiste ikke bare fordi jeg hadde lyst på noe, dette ble også en måte å regulere følelsene på. Jeg spiste fordi jeg var stresset eller lei meg. Det ga meg en ro i kroppen.

LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser: En farlig kombinasjon

Slanket meg ti kilo

Episodene med overspising skjedde stadig hyppigere og mengdene med mat ble større. Dette resulterte at jeg gikk opp i vekt.

Siste året på videregående bestemte jeg meg for å gjøre noe.

Jeg meldte meg på et opplegg gjennom treningssenteret mitt. Dette var en måneds diett bestående av pulver, kun rent kjøtt, egg og fisk. Jeg gikk ned ti kilo på en måned og var kjempefornøyd.

Les del 2 av dette innlegget her.

0/5 (0 Reviews)
Del: