Kjenner du igjen tegnene på spiseforstyrrelse?

Kjenner du igjen tegnene på spiseforstyrrelse?

Stine Helén Tunstrøm
Redaktør for Lev med diabetes
Publisert første gang: 20.09.17 | Sist redigert: 03.01.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Spiseforstyrrelse hos unge med diabetes er ganske vanlig, men svært alvorlig! Derfor er det lurt å gripe inn tidlig. Her er ekspertenes tips til hvordan du bør gå frem.

Annonse

Det er ikke tvil om at en spiseforstyrrelse kan være en alvorlig lidelse med skumle konsekvenser – og det hos mennesker som er ellers friske. Har du diabetes i tillegg er det ekstra skummelt.

Ifølge Jon Haug, som er spesialist i klinisk psykologi og dr. philos, er unge jenter med diabetes spesielt utsatt for spiseforstyrrelser, fordi stabiliseringen av blodsukkeret er nært knyttet til insulin og mat.

Han har skrevet sin doktoravhandling om diabetes i kropp og sinn og hvordan våre følelser påvirker blodsukkeret, og viser hvilke utfordringer unge mennesker med diabetes stilles overfor.

– Det kompliserte forholdet til mat og spising som mange unge kvinner med diabetes kan få, minner om bulimi, men når spisemønsteret er knyttet til diabetes så får det en annen karakter. Da får insulinreguleringen en spesiell betydning, sier han til Lev med diabetes.

Jon Haug psykolog

EKSPERT: Jon Haug, spesialist i klinisk psykologi. Foto: Privat.

Ja, når kroppen ikke tilføres det den trenger av insulin, så kan det føre til vektnedgang. Og blant de med diabetes type 1 som utvikler spiseforstyrrelser er dette en «foretrukket» metode.

Annonse

– Selv om denne slankemetoden fungerer, er skadevirkningene store. Det er rett og slett livsfarlig! Og man må informere om de alvorlige skadene dette kan medføre, påpeker han.

LES OGSÅ: Mentaltrening ble min redning

Disse tegnene bør du se etter

Det finnes flere typer spiseforstyrrelser, men ved diabetes er underdosering av insulin og overspising det vanligste. Underdosering av insulin vil vise seg på langtidsblodsukkeret, som raskt vil stige.

– Hvis det settes for lite insulin vil det vise seg både på blodsukkerverdiene og på HbA1c verdien. Helsepersonell skal derfor spesielt være obs på unge jenter med høy HbA1c, da dette kan være en indikasjon på spiseforstyrrelse, forklarer Haug.

Man må selvsagt også se på hvilket forhold personen har til mat og til egen kropp. Er det et mønster her?

– Å være opptatt av hvordan kroppen ser ut er normalt, men et overdrevent fokus på dette kan være et tegn på at noe skadelig er i ferd med å utvikle seg. Kanskje trener den unge for mye, spiser ekstremt lite, eller er ekstremt opptatt av det hun spiser og hvordan hun ser ut, forklarer han.

Dette kan nærmest bli tvangspregede handlinger, og en klar indikasjon på at noe er galt, og som oftest ligger det vonde og vanskelig følelser bak det hele. Å ta fullstendig kontroll over matinntak og vekt kan bidra til å stabilisere følelsene som er i ubalanse.

– Det er flere ting som kan være følelsesmessig vanskelig å håndtere i ungdomstida, og det å ha diabetes er jo en ekstra belastning, sier Haug.

LES OGSÅ: Så ofte bør du måle HbA1c

Snakk sammen, men vis forståelse

Hvis du mistenker at noen du kjenner kan slite med en begynnende spiseforstyrrelse, er det ifølge Haug bare én ting å gjøre; nemlig å snakke om det. Men hvis du skal komme noen vei bør du være veldig nøye med hvordan du tar det opp.

– Du må møte dem med forståelse og omsorg. Foreldre blir ofte engstelige, og da er det lett at de blir belærende og kritiserer framfor å gi støtte til den som har det vanskelig. Trekker man bare frem alt det som er farlig så vil man sjeldent nå inn. Det viktigste er å forstå hvordan vedkommende har det, anbefaler han.

kvinne sminke leppestift speil

Å være litt opptatt av utseende, kropp og mat er normalt, men man merker fort når det har et mer sykelig preg. Foto: Pixabay.com.

Spiseforstyrrelse er et skambelagt tema, derfor er det viktig å jobbe for åpenhet og nærhet i familien. Snakk sammen om hva ungdommen i huset føler, og hvordan de har det. I mange tilfeller kan det også være bedre at de får snakke med en nøytral person som ikke er foreldrene.

– Kanskje er det noen «ufarlige» mennesker som ungdommen kan snakke med? En voksen og fornuftig person som ungdommen har tillit og fortrolighet til – enten det er et annet familiemedlem eller en venn, sier Haug.

LES OGSÅ: Smug- og overspising med diabetes 1-diagnose

Disse kan du ta kontakt med for hjelp og råd

Ifølge Stein Frostad, avdelingsoverlege ved Avdeling spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus, trenger man ikke være lege eller psykolog for å hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser og diabetes, hvis man griper inn tidlig.

– Jeg vil anbefale at man tar en prat med vedkommende på en respektfull måte. Ikke vær belærende eller fordømmende, sier han til Lev med diabetes.

Men det er også lurt å henvende seg til fagfolk. Noen som gjerne har kunnskap om både diabetes og spiseforstyrrelser. Enten du tar kontakt med Norsk diabetikersenter, din lokale spesialisthelsetjeneste, diabetessykepleiere, helsesøstre eller fastlegen.

– For de yngste anbefaler vi familiebasert terapi, for selv om ungdommen vil være selvstendig kan foreldrene være gode samarbeidspartnere. For voksne og eldre ungdommer har vi best erfaring med kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser, og det er også i tråd med de nye engelske retningslinjene for behandling av spiseforstyrrelser, forteller Frostad.

Men Haug påpeker at du alltid bør ta det opp med barnet ditt først, ikke gå til lege eller fagfolk bak ryggen – da vil du risikere at barnet ditt mister tilliten til deg og ikke åpner seg.

Kilder: Diabetes.no, Helsenorge.no.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: