Hvor mye bør jeg dele med andre?
Det er godt å dele historier og erfaringer med andre som skjønner akkurat hva de med diabetes strever med til daglig eller i perioder.
Friske mennesker uten diabetes forstår gjerne, men de kan aldri sette seg ordentlig inn i hvordan sykdommen påvirker hverdagen.
Ikke alltid usynlig
Diabetes er til stede i varierende grad i løpet av en dag. Noen ganger er den bortimot usynlig, andre dager tar den stor plass.
Ofte er det vanskelig og uforståelig de gangene den dukker opp og viser seg frem. For oss med diabetes kan vi ikke la være å ta den på alvor og møte diagnosen med tips og triks vi har lært.
Ofte går det raskt over og livet fortsetter som normalt. Men dessverre kan det være tilfeller der man må stoppe opp og rette all oppmerksomhet mot diabetes, seg selv og kroppen.
LES OGSÅ: Når venninnen din har diabetes
Avtaler må avlyses, man må droppe en middag, kommer senere på jobb, dra hjem for å slappe av og rett og slett bare legge seg ned i stillhet.
Dette kan skje daglig, ukentlig eller i perioder. Jeg tror alle med diabetes kjenner seg godt igjen her.
Finne balansen i åpenheten
Det er lite vi får gjort når dette skjer, men jeg tenker ofte over hvor mye jeg skal fortelle og dele hvis jeg for eksempel må droppe en avtale fordi jeg har hatt føling.
I noen perioder har dette skjedd ofte og da føler meg «sytete» og sykere dersom jeg alltid skylder på diabetes (selv om det er den som er årsaken).
Jeg kan også bli redd for at andre oppfatter meg som en som alltid skylder på diabetes hvis det er noe jeg må avlyse.
Jeg vil ikke bli oppfattet som syk og svak, samtidig som jeg ikke er redd for å vise at jeg faktisk ikke er i god form.
LES OGSÅ: Et sunnere liv med diabetes
Det er en balanse jeg ofte synes er vanskelig. Hvor mye skal jeg egentlig fortelle uten at det blir oppfattet som klaging? Samtidig vil jeg være ærlig om utfordringene jeg har.
Jeg kan skjønne at andre kan bli lei av å høre om mine problemer, derfor holder jeg mye for meg selv når det skjer.
Men da må jeg tåle at noen kan bli oppgitt dersom jeg flere ganger avlyser avtaler uten at de helt skjønner hvorfor.
Jeg kan ikke forvente at andre skal forstå hvordan jeg har det dersom jeg har kraftig føling eller blir sliten uten grunn.
Må ta hensyn til kroppen
Prisen er rett og slett for høy å betale.
Det er viktig for meg og først og fremst ta hensyn til min egen kropp fremfor å presse meg, fordi andre har en forventning til meg. Det har jeg stoppet med etter jeg ble tryggere på egen helse og kropp.
Jeg vet hvor mye det kan koste å ikke lytte til kroppen og det må man gjøre med diagnosen diabetes. Prisen er rett og slett for høy å betale.
LES OGSÅ: Ting går ikke alltid som planlagt
Hvor mye bør jeg dele?
Jeg er opptatt av åpenhet rundt sykdom, men vil ha en sunn balanse. Selv har jeg brukt lang tid og kan fortsatt være utrygg i enkelte situasjoner.
Jeg sier det jeg absolutt må si hvis det er nødvendig, men kan også pynte litt på sannheten i noen tilfeller.
Hva er dine erfaringer rundt ærlighet og åpenhet om din diabetes?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
