Aldri mer ketoacidose!

Aldri mer ketoacidose!

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.

Jeg har hatt mye problemer med lavt blodsukker, men jeg glemmer aldri den gangen for ni år siden da jeg ikke klare å få ned blodsukkeret.

Langt der borte hørtes vekkerklokken. Jeg vil bare sove litt lenger, bare fem minutter. «Ring, ring». Vekkerklokken fløy gjennom rommet og møtte veggen i et smell. Endelig var det stille og puten hadde aldri vært mykere. Da gikk døren opp. Lyset ble skrudd på og det ble gitt klar beskjed om å komme seg opp. Det var en normal morgen for en trøtt 16 åring.

Kun feber og lavt blodsukker var gyldig fravær

Skolen stod for tur og formen var virkelig ikke på topp. Men det spilte ingen rolle. Det var ikke feber. Blodsukkeret var heller ikke for lavt. Slik var reglene hjemme. Ikke fordi foreldrene mine var lite forståelsesfulle, men fordi diabetesen krevde mange fraværsdager og jeg kunne rett og slett ikke få flere.

Allerede på vei til skolen opplevdes kroppen sliten, svimmel og kvalm. Burde ha spist frokost, tenkte jeg. Det ble nedprioritert i morgenstresset og jeg hadde allerede noe høyt fastende blodsukker. Da jeg kom på skolen satte jeg enda mer insulin og prøvde å spise litt.

Maten vokste i munnen og jeg ga opp forsøket. Maten måtte vente til blodsukkeret sank. Lite visste jeg om at kroppen trenger mat, uansett høyt eller lavt blodsukker. Uten mat og energi har ikke kroppen noe å jobbe med.

LES OGSÅ: Symptomer ved høyt blodsukker

Kjærlighetstrøbbel – ikke diabetestrøbbel?

Kvelden før hadde jeg kranglet med en gutt jeg likte. Etter flere negative hendelser hadde jeg bestemt meg for å bryte kontakten med ham. Noe som selvfølgelig var vanskelig. Jeg visste godt at psyken påvirket diabetesen, og tenkte derfor at kroppen reagerte slik den gjorde grunnet lite søvn og mye stress.

Likevel stusset jeg over at kroppen reagerte med høyt blodsukker når det vanligvis var motsatt. Jeg sa til meg selv at det var helt normalt og at legen min flere ganger hadde snakket om at hormoner, forelskelse og diabetes var en utfordrende kombinasjon.

LES OGSÅ: Stress og diabetes er ekstremsport!

Lukten av neglelakkfjerner

Etter noen timer på skolen måtte jeg kaste opp. Jeg hadde ikke fått i meg noe mat og klokken var langt over lunsj. Svetten rant og kroppen ville ikke roe seg ned. Mellom hver runde med oppkast drakk jeg vann, men det kom like fort opp igjen. Det føltes helt forferdelig. Ei klassevenninne kom for å se etter meg og ble forskrekket da hun fant meg. «Herregud, lakker du neglene mens du kaster opp?», sa hun.

Da kom jeg på at diabeteslegen hadde fortalt at dersom blodsukkeret var altfor høyt eller var høyt over lang tid, kunne det lukte aceton av ånden min. Nesten som neglelakkfjerner.

Kanylen hadde falt ut

På denne tiden brukte jeg insulinpumpe og hadde ikke sjekket denne siden jeg dro hjemmefra. Da jeg sjekket den så jeg at nålen hadde falt ut, mens teipen fortsatt var festet. Insulintilførselen var altså stoppet helt opp og blodsukkermåleren målte høy.

Dette hadde jeg aldri opplevd tidligere.

Heldigvis hadde jeg nytt utstyr liggende på skolen, men kroppen og hodet hadde behov for hvile og jeg måtte reise hjem. Hjemme satte jeg også insulin med penn. Det fortsatte jeg med gjennom hele helgen. Det tok tre dager å få blodsukkeret ordentlig under kontroll, og det eneste jeg ikke kastet opp var melk.

LES OGSÅ: «Du har vel aldri høyt blodsukker?»

Ønsket ikke hjelp fra lege

Foreldrene mine ønsket å kontakte lege, men på dette tidspunktet syntes jeg leger var vanskelig og ville absolutt ikke ha hjelp. Hva kunne vel de hjelpe oss med? Så lenge jeg fikk hjelp hjemme og hadde nok insulin ordnet det seg. Noe det gjorde etter hvert. Heldigvis har jeg aldri opplevd ketoacidose flere ganger.

Dersom det skjer igjen vet jeg bedre: lege må kontaktes!

I dag pleier jeg å si at tiden etter både lavt og høyt blodsukker føles som kraftig fyllesyke. Kroppen blir redusert og hodet orker ikke følge med. Har det vært virkelig ille kan jeg bruke flere dager på å føle meg hundre prosent igjen.

Hvordan føles din kropp etter dager med høyt blodsukker?

0/5 (0 Reviews)
Del: