Stress + Diabetes = Ekstremsport!

Stress + Diabetes = Ekstremsport!

Kjell Arild Ueland
Født i 1969 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Gift med Hege og pappa til 3. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.

Lenge har jeg gått og tenkt på dette med stress. Kanskje skulle jeg skrevet om hvordan stress påvirker diabetesen min. I dag skulle bli dagen, for nå sitter jeg her og skriver imens jeg befinner meg midt i en slik ekstremsportsituasjon.

Dagen i dag startet som alle andre dager og alt lå til rette for at det skulle bli en fin dag. En dag der jeg skulle ut å gå tur med turgruppa mi. Men plutselig får jeg en telefon som angår et menneske jeg er glad i, og som samtidig gjør at mine planer for de neste døgnene høyst sannsynlig må endres. Planer som jeg har brukt lang tid på å planlegge og som jeg hadde gledet meg veldig til.

Kona mi, Hege, ser det på meg med en gang at denne telefonen påvirker meg mer enn jeg er klar over, eller vil innrømme. Jeg kjenner at adrenalinet begynner å pumpe i kroppen og vet vel innerst inne hva som kommer til å skje…..

LES OGSÅ: Selv om du gjør alt «riktig» må du ikke glemme tankenes kraft

På et øyeblikk har blodsukkeret steget fra rett under 10 til over 15.

Blodsukkeret begynner å klatre

Kvalmen kommer sigende, hodet begynner å bli tungt og munnen begynner å bli tørr. Blodsukkeret stiger ukontrollert! Jeg måler blodsukkeret manuelt og får bekreftet det som pumpa forteller meg; rask blodsukkerstigning. Faktisk så rask at CGM`n ikke klarer å henge med. På et øyeblikk har blodsukkeret steget fra rett under 10 til over 15.

Jaja, tenker jeg. Dette har jeg vært borti før. Jeg får vel bare bruke litt tid på å få kontroll på tankene. Det er tross alt jeg som styrer tankene mine. MEN i dag sitter tankene hardere enn jeg hadde trodd.

LES OGSÅ: Stress ned med yoga

Å takle det uforutsette

Nå er det 5 timer siden jeg fikk denne telefonen. Jeg har vært ute og gått meg en tur på cirka 5 kilometer og hadde håpet at blodsukkeret skulle falle på plass. Men neida. Nå har det passert 17 og jeg har måttet bruke insulinpennen i håp om at dette snart snur.

Nå satser jeg på at det å skrive om det er det som skal til for at stresset slipper taket i tankene og kroppen min, denne gangen….

Livet er til tider en utfordring der vi må forholde oss til det uforutsette. Med diabetes så blir disse dagene med uforutsette stressmomenter som om man er tvunget til å utøve ekstremsport, og det er ekstremt slitsomt. Særlig når man ikke er så glad i ekstremsport.

Ønsker dere alle en fin og stressfri dag!

LES OGSÅ: Når diabetesen dytter deg i veggen – er det feigt å gi seg?

0/5 (0 Reviews)
Del: