Hva bør jeg spise?

Hva bør jeg spise?

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

Diabetes og kosthold er noe jeg alltid synes har vært vanskelig. Det finnes ingen konkret fasit på hvordan en med diabetes bør spise.

Gratis mySugr

Likevel er det ikke mangel på oppfatninger og meninger om hva som er rett. Dette gjelder for så vidt alle. Det kan være vanskelig å finne denne balansen, både med og uten diabetes. Spesielt når alle mener så mye forskjellig og det er så mange ulike muligheter.

Ønsket hjelp til kosthold

Jeg har ved to anledninger oppsøkt ernæringsfysiolog/veiledning for å få litt hjelp til dette med mat og kosthold. Første gang var da jeg gikk i 8.klasse på ungdomsskolen.

Jeg følte selv at jeg spiste mye unødvendig sukker i ukedagene, og at det var vanskelig å unngå dette. I tillegg hadde jeg ingen klar oppfatning om hva som var sunn mat. Jeg visste at sukker og fett ikke var bra, men det er jo ganske snevert.

Organic vegetables from French market

Grønnsaker i alle farger er sunt og bør være en stor del av daglig matinntak. Foto: iStock

LES OGSÅ: Tips til et sunt og fornuftig kosthold

Kartlegging av spisevaner

Hos ernæringsfysiologen startet vi med å gjennomgå hva jeg spiste i løpet av en dag. Konklusjonen ble at jeg spiste helt vanlig og forholdsvis grei mat. Brød til frokost og lunsj. Yoghurt. Frukt. Helt ordinære middager, som regel laget fra bunn.

Accu-Fine vitusapotek

Dog fant vi ut at jeg ikke spiste helt optimalt med tanke på inntaket av fisk og grønnsaker. Og at jeg kunne redusere inntaket av søtsaker i ukedagene.

LES OGSÅ: Slik får du et karbohydratredusert kosthold

Mat er sosialt

Min utfordring var alt det jeg spiste utenfor måltidene. Det ble en del is, sjokolade, potetgull og lignende når jeg var på venninne-besøk. Det var liksom så lett, og ikke minst godt, å kose seg når man var sammen. Det var sosialt å spise, og da helst noe usunt. Dette var en vane jeg ønsket å bli kvitt.

Det var sosialt å spise, og da helst noe usunt.

Emilie Kleven

LES OGSÅ: Å dele et måltid er mer enn å spise samtidig

Ny kunnskap førte til endringer

Rådene jeg fikk av ernæringsfysiologen var til stor hjelp. Og ikke minst var de mulige å følge. Jeg byttet ut brød med knekkebrød, valgte magrere pålegg og hele familien spiste mer grønnsaker til middag.

Wok, salater, ovnsstekte grønnsaker. Det var en helt ny verden for oss. Bort med ihjelkokte gulrøtter og brokkoli. Det var jo så mye spennende man kunne gjøre med grønnsakene! Og dette kunne man i tillegg spise så mye man ville av.

Dette med snop i ukedagene tok jeg også tak i. Jeg øvde meg på å takke nei. Eventuelt begrense mengdene. Det føltes veldig bra og jeg trivdes med denne endringen.

Større interesse for mat og kosthold

I løpet av ungdomsskolen utviklet jeg en større interesse for mat og kosthold. Jeg leste mye på nettet og eksperimenterte mye med forskjellige oppskrifter og matvarer.

Dette er fortsatt en interesse jeg har den dag i dag. Jeg synes det er morsomt å stå på kjøkkenet og prøve ulike retter. Spesielt er jeg opptatt av at maten skal lages fra bunnen.

Foto: Emilie Kleven

Emilie oppsøkte kostholdsveiledning da hun gikk på ungdomsskolen og følger fortsatt rådene hun fikk. Foto: Emilie Kleven

Følger rådene jeg fikk og bruker egne erfaringer

Rådene jeg fikk fra ernæringsfysiologen for snart sju år siden, følger jeg fortsatt den dag i dag. Likevel har jeg gjort meg flere nye erfaringer i løpet av disse årene.

Jeg har blant annet blitt mer oppmerksom på karbohydrater i mat. Jeg har derfor i stor grad kuttet ut matvarer som gir rask blodsukkerstigning. I mitt tilfelle ris, brød, pasta, havregryn også videre. Dette fungerer godt for meg.

LES OGSÅ: Kostholdsforvirring

Accu-Chek Mobile
0/5 (0 Reviews)
Del: