Fra urinering i en eplehage – til indremedisinsk avdeling på Ullevål

Fra urinering i en eplehage – til indremedisinsk avdeling på Ullevål

Øystein Jensen
Jeg er en voksen, men delvis ung 34 år gammel kar som er så heldig av å kunne leve av trening. Jobben min utfører jeg ved Norges beste klubb, nemlig Artesia på Majorstua i Oslo. Opprinnelig er jeg utdannet fysioterapeut, men har gjennom en lang prosess skjønt at det jeg gjør absolutt best på det profesjonelle plan er trening, og det å få folk til å prestere.
Publisert første gang: 29.04.15 14:43

Plutselig måtte jeg MYE på do. Jeg tisset i vilden sky og opplevde til og med å måtte tisse i tilfeldige eplehager på Nordstrand fordi det var umulig å holde seg. Her var det noe som ikke stemte.

Gratis mySugr

«Hmmm, noe er galt, men å oppsøke lege er vel litt vel drastisk? Det er jo ikke rart at jeg tisser mye når jeg er så tørst.»

Samtidig var jeg så innmari trøtt. Jeg sov på stua fordi da kunne jeg la lyset være på slik at jeg ikke forsov meg til jobb. Noe er galt tenkte jeg igjen. Men nok en gang tenkte jeg at som småbarnsfar så blir man jo sliten og trøtt. Ikke sant?

Gikk ikke opp i vekt

Under denne perioden forsøkte jeg også å gå opp i vekt på grunn av styrketreningen min, men det lot seg ikke gjøre. Jeg stappet i meg 5000-6000 kcal, men vekta sto stille. Min første tanke var om jeg hadde kreft. Samboeren min ba meg ringe en kompis som er lege for å høre med han. Han ringte direkte til Ullevål sykehus og ba meg reise opp dit for å bli sett på.

Konklusjonen var at jeg hadde blodsukker på 35 og en diabetesdiagnose. Jeg fikk en seng på gangen, og en sykepleier satt en sprøyte med insulin og et drypp med væske. I tillegg fikk jeg mye tid til å tenke over dette. Hvorfor meg? Hvilke forholdsregler må jeg ta? Er det slutt på hard trening? Er det arvelig?

LES OGSÅ: Dette skulle jeg gjerne ha visst da jeg fikk diabetes type 1

Nye prioriteringer – helsa kommer først

Plutselig måtte prioriteringene mine endres. Trening handler ikke lenger om antall kilo løftet, men om å holde seg ved best mulig helse. En avgjørelse jeg ikke trodde jeg måtte ta før jeg tidligst var 60 år. Eksteriøret er uviktig nå, interiøret må ha første prioritet.

Bolus, telle karbohydrater, hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin. Mange ord som må læres, og en ting er sikkert; diabetes er ikke mye sexy. Det er kjedelig, nøysomt og nøkternt. Det betyr absolutt ikke at man kan leve et fantastisk og fullverdig liv med diabetes type 1, men det er ikke uten forholdsregler.

urinering i en eplehage gjorde at Øystein skjønte at noe var galt

Diabetesdiagnosen fikk Øystein til å innse at trening fra nå av måtte handle mer om helse, og mindre om utseende. Foto: Privat.

For la oss stikke fingeren i jorda; noen ganger vil man bare gjøre ting på sparket uten å måtte måle blodsukkeret;

  • Fordi det er deilig å ta seg litt for mange fredagspils med gutta. UTEN å tenke på blodsukkeret.
  • Det er vidunderlig å løpe seg en lang tur. UTEN å måtte spise først og måle blodsukkeret.
  • Det er fantastisk å spise for mye dessert. UTEN å stikke seg i magen med en sprøyte.
  • Man tar disse tingene for gitt når man er forholdsvis ung, og godt er det! Livet skal ikke brukes til å frykte ting som kan skje, men derimot å omfavne alt det har å by på.

LES OGSÅ: Trening med diabetes: Med god planlegging er det meste mulig

Diabetes er som en kjip sjef

Når man først sitter der med diagnosen, så handler det om å finne sin plass i den. Fordi diabetes er som en kjip sjef uten omtanke, og med et stort behov for å hevde seg hver gang man gjør en feil. Man må innse at det er en selv som må tilpasse seg sjefen, fordi sjefen aldri kommer til å tilpasse seg deg. Du kan være med på firmafesten, men nåde deg om du gjør et feilsteg i forhold til de reglene sjefen har satt.

Heldigvis vet sjefen å sette pris på flinke ansatte. Man må bli den kjipe ansatte som sladrer og er pliktoppfyllende til det kjedsommelige. Han er ikke kul, men han får beholde jobben like lenge som alle andre. Med synet, beina og nyrene i behold.

Jeg er en ramp fra Tveita, og utrolig stolt av det. Nå oppfører jeg meg som en munk fra Vinderen, og det er pokker ikke enkelt! Samtidig er jeg utrolig lykkelig og har funnet min plass i denne diagnosen. Familien er lykkelig, jobben er herlig og livet leker.

Jeg vil skrive mer om min reise i diabetesverdenen. Jeg vet ikke alt, men har «heldigvis» utfordret sykdommen såpass heftig med tanke på trening og kosthold at jeg har noe lurt å komme med.

Øystein Jensen er blogger for Forsett.no

Følg Øystein på bloggen: trenhardt.com eller på Facebook trenhardt for mye inspirasjon og tips!

0/5 (0 Reviews)
Del: