Kjære mor og far – til deg som har barn med diabetes
Tenåringer er vanskelig å forstå i utgangspunktet. Har du et barn eller en tenåring med diabetes, ja da er det bare å ønske lykke til.
Selv har jeg hatt diabetes siden jeg var 6 år og har nå bikket 21. Jeg har et ferskt blikk på hvordan jeg opplevde tenårene med diabetes 1 og syns at ungdomsskoleårene var spesielt vanskelig. Derfor håper jeg at mine erfaringer kan hjelpe andre foreldre til å forstå sine barn litt bedre. Selv om ingen barn er like.
Du vil jo bare godt
Det er ikke veldig lenge siden jeg innså at alt maset fra foreldrene mine kom fordi de var glade i meg. Og jeg kan love deg at din tenåring heller ikke forstår dette. I hvert fall ikke der og da. For å enklere nå igjennom kan en positiv forandring være litt mindre mas, og litt mer ansvar lagt på tenåringen. Det er selvfølgelig viktig å passe på og hjelpe til med diabetesen, men husk å la tenåringen ta noe ansvar selv. Det er viktig at han/hun lærer seg å ta vare på og ta ansvar for sin egen diabetes, for dette vil jo gjøre din hverdag bedre og.
Det er naturligvis VELDIG viktig at du som forelder er der så det ikke skjer noe alvorlig. Men la barnet ta over de små tingene litt etter litt.
Det kan være snakk om hvor stor insulindose man skal sette eller hvor ofte man burde måle blodsukkeret, og om det blir litt feil i blant så er ikke det nødvendigvis så veldig farlig. Som med alt annet, lære ved å feile fungerer veldig ofte godt. Det er naturligvis VELDIG viktig at du som forelder er der så det ikke skjer noe alvorlig, men la barnet ta over de små tingene litt etter litt.
Foreldre vet ikke alltid best
Jeg husker at det var en ting vi kranglet spesielt mye om, og det var hvor mye insulin som skal settes. Mitt forslag er å gjøre en liten konkurranse ut av det. For selv om foreldre ofte ”vet best” er jeg helt sikker på at du ikke alltid har rett. På den måten, uansett resultat, vil man unngå krangling. Barnet vil sannsynlig huske resultatet veldig godt og ta det med seg videre til neste gang han/hun skal bedømme hvor mye insulin som skal settes. Om du bare overstyrer og sier hvor mye, kan det gå lang tid før barnet greier å takle dette på egen hånd, som normalt er det langsiktige målet til alle foreldre.
Les også: Emma får hjelp til å sette riktig insulindose
Det er lov til å feile
Det som er aller viktigst er å være klar over at det er veldig vanskelig å ha diabetes, spesielt i ungdomsalder. Det er utfordrende nok å være ungdom, men og i tilegg å skulle passe på diabetes? Jeg hadde en forferdelig høy HBa1C i ca. 4 år. Nå er jeg toppidrettsutdøver og bedriver idrett på aller høyeste nivå i Norge.
Utfordrende ungdomstid
Det jeg vil frem til er ikke at det er greit å ha en skyhøy HBa1C, ihvertfall ikke over en lengre periode, men må være lov til å gjøre feil. Ungdomstiden er veldig utfordrende; hormoner og andre ting som skjer i kroppen bidrar til at «uventede» ting skjer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ikke har skjønt hvordan jeg har fått blodsukkerverdien blodsukkerapperatet viste. Da er det veldig viktig at du som forelder ikke blir sint eller går ut ifra at insulinet har blitt glemt. For det er ikke alltid det er tilfellet.
Som med alt annet kan for mye mas ende opp med at barnet ikke vil eller gidder å gjøre noe med det. Ingenting er så ille som et barn som ikke bryr seg, for da har du en umulig oppgave. Jeg mener det er viktig å forklare hvorfor det er viktig å passe på blodsukkeret, ikke bare at det er noe som må gjøres. Og det er også veldig viktig at du lar barnet ta over litt etter litt. Ikke ta alt ansvaret fra dem, men vær der om de trenger det.
Ingenting er så ille som et barn som ikke bryr seg, for da har du en umulig oppgave
Finn motivasjonen
Diabetesen påvirker absolutt alt. Med utstabilt blodsukker over lengre tid eller ved høyt/lavt blodsukker forsvinner motivasjon, konsentrasjon, svekker en del fysiske evner osv. Jeg var langt ifra klar over hvor stor betydning ett stabilt og bra blodsukker er for hverdagen min. Kroppen blir sliten og trenger mye mer hvile enn vanlig om blodsukkeret er veldig ustabilt. Jeg sov i gjennomsnitt 11 til 12 timer hvert døgn i en veldig lang periode. Grunnen til dette var ustabilt blodsukker. Det er minst like viktig å følge med på om barnet sliter mye med konsentrasjonen på skolen, presterer unormalt dårlig i fysiske aktiviteter, sover mer enn normalt, som å følge med på de mer åpenbare parameterne ved diabetes.
Les også: Dette bør barna vite om diabetes
Alt dette er ting som er veldig enkelt å finne ut av, og viktig å gjøre noe med, men diabetes er ikke spesielt spennende for et barn. Derfor kan det være lurt å koble sykdommen med noe som betyr mye for barnet. Av egen erfaring var det veldig motiverende å bli fortalt at et bra og stabilt blodsukker ville gjøre at jeg ble bedre i fotball. Det kan være dataspill, idrett, musikk, spiller ingen rolle – man presterer bedre med bra blodsukker, og dette kan være en fin motivasjon for barn som syns denne sykdommen bare er et herk.
Jeg har vært igjennom mye, og har funnet ut av mye den harde veien. Hjelp barnet ditt, men hjelp de på best mulig måte. Jeg håper dette kan hjelpe deg til å forstå bitte litt mer om hvor viktig et godt regulert blodsukker er, og hva som kan hjelpe deg med å få barnet til å forstå hvor viktig dette faktisk er. For det skjønner ikke de fleste uten videre.
Les også: Engasjert diabetespappa: Jeg reagerte ofte med irritasjon den første tiden
Hvilke erfaringer har du som foreldre til barn og ungdom med diabetes?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
