Diabetes type 1 og type 2 – hva er det?

Diabetes type 1 og type 2 – hva er det?

Julie Cathrine Knarvik
Redaktør for Lev med diabetes

Har du fått diabetes eller er i faresonen? Jo mer kunnskap du har om sykdommen, jo lettere er den å leve med. Dette må du vite om diabetes type 1 og type 2!

Diabetes type 1:

Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår når kroppens immunsystem ødelegger betacellene som finnes i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Immunsystemet vårt oppfatter de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger dem. Som et resultat av dette produseres lite eller ikke noe insulin.

En person med type 1 diabetes må ha insulintilførsel via injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

Hvem får diabetes type 1?

Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge.

Symptomer:

Sykdommen starter ofte med sterke symptomer og er derfor lett å diagnostiseres fort. Vanlige symptomer er tørste og munntørrhet, hyppig vannlating, tretthet og mangel på energi, plutselig vekttap, sår som helbredes sent, tilbakevendende infeksjoner og uskarpt syn. Årsaken til de kraftige symptomene er at uten nok insulin, eller uten insulin i det hele tatt, stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating. Mange blir svært tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt. Kroppen begynner også å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Et biprodukt av fettforbrenningen er ketoner, og når disse havner i blodet, kan det utvikles ketoacidose – eller syreforgiftning. I så tilfelle vil allmenntilstanden reduseres raskt, Du blir dehydrert og typiske symptomer er oppkast, magesmerter og kortpustethet. Ketoacidose kan føre til koma og er en livstruende tilstand.

 Behandling:

For å få god kontroll på diabetesen og riktig behandling kreves kunnskap om egen sykdom. For å kontrollere diabetes type 1 er det viktig med insulintilførsel sammen med sunne matvaner, fysisk aktivitet og regelmessig blodsukkermåling. Personer med diabetes type 1 må ha tilførsel av insulin gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe for å leve. Nye hjelpemidler og medisiner gir stadig bedre muligheter for en enklere hverdag for personer med diabetes. Bedre behandlingsmetoder og ny kunnskap om betydningen av sunt kosthold, fysisk aktivitet og egenomsorg reduserer sjansene for å utvikle alvorlige komplikasjoner. Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin, og det er du selv som må ta det daglige ansvaret for dette. Hele tiden utfordres du fordi blodsukkeret påvirkes av mange faktorer. Blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen. Hvilke behov og mål man har for blodsukkerkontrollen, og hvordan måleresultatene skal brukes, varierer fra person til person og bør diskuteres med legen. Ved hjelp av HbA1c (langtidsblodsukker) og dine blodsukker kan legen vurdere rett behandling sammen med deg. Det er viktig å kontrollere vekt, blodtrykk, kolesterol og triglycerider, og foreta undersøkelser av øyne, føtter og nyrer årlig. Nyrene kontrolleres både ved hjelp av en blodprøve og ved å måle mengden av eggehvite i urinen. Ideelt sett bør blodsukkeret ligge fastende mellom 4 og 6 mmol/l, og helst lavere enn 10 mmol/l et par timer etter et måltid. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l kalles hypoglykemi (lavt blodsukker/føling). De fleste merker ubehag eller får en reaksjon når blodsukkeret kommer ned på 3,3-2,5 mmol/l. Men det varierer fra person til person både hvor lavt blodsukkeret er når du får føling og hvordan du merker følingen.

Fakta om Diabetes type 1:

  • 28000 personer i Norge har Diabetes type 1.
  • Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som ikke skyldes levevaner, men som oppstår helt tilfeldig.
  • Ved type 1 blir cellene som lager insulin ødelagt. Uten insulin får ikke cellene i kroppen energi. Derfor trenger man å tilføre dette selv for å leve.
  • Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.
  • Viktig behandling er: tilførsel av insulin, mye kunnskap om sykdommen, blodsukkermåling, sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet.

pixabay

Diabetes type 2:

Diabetes type 2, ofte kalt livsstilsdiabetes, er den vanligste formen for diabetes. Ved diabetes type 2 utvikles symptomene over lang tid. Type 2 oppstår ved at insulinet, som bukspyttkjertelen produserer, virker for dårlig. Bukspyttkjertelen produserer da og slipper ut mer insulin uten at det har noen effekt. Dette kalles insulinresistens. Sykdommen skyldes derfor dels nedsatt insulinproduksjon, og dels at insulinet virker for dårlig. Ved diabetes type 2 produserer kroppen fortsatt insulin selv, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til å ta unna sukkeret, vil overflødig sukker bygges opp i blodet og trekke væske fra vevene. Dette gir høyt blodsukker. Uten insulin kan vi ikke leve, men vi kan leve lenge med dårlig insulinproduksjon, men da med tilsvarende dårlig helse.

Vanskelig å oppdage

Diabetes type 2 utvikles sakte og kan være vanskelig å oppdage. Derfor diagnostiseres mange først når senkomplikasjoner oppstår. Så mye som en tredjedel av personer med diabetes kan være udiagnostiserte. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men de viktigste triggerfaktorene er overvekt og lite fysisk aktivitet. I tillegg er det et stort antall som ikke vet at de har diabetes type 2. Undersøkelser viser at for hver 100. pasient med kjent diabetes, kan det være mellom 50 og 100 med uoppdaget diabetes i befolkningen. Det totale tallet for diabetes type 2 i Norge kan med andre ord være mellom 300.000 og 400.000. Diabetes type 2 er i sterk økning både i Norge og i resten av verden. Overvekt og fedme er en viktig risikofaktor, men mange tilfeller er ukjente. Kjennetegnet ved ubehandlet diabetes type 2 er at man har både høyt blodsukker og ofte også høyt insulinnivå. Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen, men insulinet virker ikke like godt som normalt. Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føtter og amputasjon.

Hvem får diabetes type 2?

Overvekt er en viktig årsak til utvikling av diabetes type 2. Diabetes type 2 rammer oftest voksne, men forekommer også i økende grad hos unge voksne. Risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2 er hvis du har nær familie med diabetes, en historie med svangerskapsdiabetes eller er overvektig. Innvandrere, og da særlig personer fra Sør-Asia har mye høyere forekomst av diabetes type 2 enn etniske nordmenn.

 Symptomer:

Å være slapp, trøtt, trist og tørst er vanlige symptomer på diabetes type 2. Men symptomene kan utvikles sakte, og mange lever lenge med diagnosen uten å være klar over det. Tidlig i sykdomsfasen er det få eller ingen typiske symptomer på diabetes type 2. Alt for mange har sykdommen lenge før diagnosen blir stilt. Sannsynligvis er det like mange i Norge i dag med uoppdaget type 2, som de som har fått diagnosen. Noen går i flere år uten at sykdommen blir oppdaget, og hos noen går det så langt at diabetes type 2 blir oppdaget først ved innleggelse for hjerteinfarkt, ved begynnende nyresvikt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene. Noen symptomer dukker opp tidlig, men mange går med flere småplager i lengre tid før diagnosen stilles. Går man for lenge kan det i verste fall ende med hjerteinfarkt, slag, blindhet, ødelagte nerver og andre alvorlige komplikasjoner.

Insulin

Uten nok insulin stiger sukkernivået i blodet, og kroppen får ikke energi. Kroppen begynner da å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Når sukkerinnholdet i blodet stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating, og mange blir svært tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt. Å leve med ubehandlet type 2-diabetes og høyt blodsukker over tid vil ødelegge nerver og små blodkar i øyne, nyrer og hjerte, og øke risikoen for aterosklerose (åreforkalkning) i de store arteriene. Dette kan igjen medføre hjerteinfarkt og slag. Uten nok insulin til å få sukker inn i cellene, vil muskler og organer tappes for energi. Kroppen vil da bruke alternativt drivstoff, og tære på muskler og fettlag. Etterhvert vil forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjonene. Når cellene frarøves sukker, kan du føle deg slapp, trøtt, og trist.
 Høyt blodsukker påvirker evnen til å hele sår og motstå infeksjoner. For kvinner er stadig tilbakevendende soppinfeksjoner et vanlig, tidlig tegn på diabetes. Dette skyldes at bakterier stortrives i et miljø med mer sukker. Av samme grunn er det mange som plages av urinveisinfeksjon. Diabetikere har også en tendens til å få fotsopp oftere enn andre. Personer med diabetes har en økt forekomst av høyt blodtrykk, og de fleste pasienter vil ha behov for medisiner for å senke blodtrykket. Høyt blodtrykk er imidlertid ikke nødvendigvis et symptom i seg selv. I sjeldne tilfeller kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma. Dette gjelder særlig type 1-diabetes.

Behandling:

Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling være nødvendig. Nærmere 70% av personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin. Det er lettere å få til en god blodsukkerregulering med insulin. For mange med diabetes type 2 er ofte blodsukkerreguleringen et stort problem. Derfor velger mange å bruke insulin. Andre symptomer på diabetes type 2 kan være høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodets fettstoffer. Er man i faresonen, kan riktig kosthold og mosjon være med på å forsinke eller forhindre i at man utvikler sykdommen. Den som rammes får ofte ingen symptomer før følgesykdommene begynner å vise seg. En blodprøve hos fastlegen eller helsesøster kan avdekke om du er i ferd med å utvikle sykdommen.

I faresonen?

Type 2 er i sterk økning både i Norge og i resten av verden. Overvekt og fedme er en viktig risikofaktor, men mange tilfeller er ukjente. Kjennetegnet ved ubehandlet diabetes type 2 er at man har både høyt blodsukker og ofte også høyt insulinnivå. Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen, men insulinet virker ikke like godt som normalt. Du kan enkelt utredes for diabetes type 2 hos fastlegen hvis du mistenker at du kan ha diabetes? Diagnosen diabetes type 2 stilles ved å ta en blodprøve.

Fakta om diabetes type 2:

  • Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at om lag 175 000 har diabetes uten selv å vite om det.
  • Diabetes type 2 diabetes står for mer enn 90% av alle diabetestilfeller.
  • Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. – Hvert år får anslagsvis 6000–7000 nordmenn diagnosen.

Sjeldne diabetestyper:

Svangerskapsdiabetes

Under svangerskapet må mors produksjon av insulin økes for at blodsukkeret skal holde seg på et normalt nivå. Skjer ikke det i tilstrekkelig grad, utvikles svangerskapsdiabetes.

Mody

2–3 % av alle diabetestilfeller forårsakes av en feil i arveanlegg (mutasjon) i ett enkelt gen, og kalles derfor monogen diabetes. MODY (Maturity-Onset Diabetes of the Young) er den vanligste formen for denne typen diabetes.

LADA

Lada (Latent Autoimmune Diabetes of Adults) er en «krypende» diabetes type 1 som kan bruke år på utvikle seg. I starten forveksles den lett med diabetes type 2.

Kilder: diabetesforbundet.no, forskning.no, helsenorge.no

Nyhetsbrev
0/5 (0 Reviews)
Del: