Får sterke humørsvingninger av diabetes

Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

Å spise regelmessig er noe jeg synes er ordentlig vanskelig. Det fører ikke bare til et ustabilt blodsukker, men også til et ustabilt humør.

«Hvorfor har du lavt blodsukker nå? Har du glemt å spise igjen?» Spørsmålet kommer bestemt fra mamma.

Jeg kjenner sinnet sitre i kroppen og tankene går på høygir for å finne riktig svar. Ut av munnen kommer noen mindre pene ord, etterfulgt av «Nei, jeg spiste lunsj for fem timer siden».

I det jeg svarer forstår jeg raskt at jeg har glemt å spise nok en gang.

LES OGSÅ: Å måle blodsukkeret ble en besettelse

Ustabilt blodsukker ved hektiske dager

Dette er så typisk meg i en hektisk hverdag. Å spise regelmessig er er blant ting jeg synes er ordentlig vanskelig. Dersom jeg oppholder meg på samme sted en hel dag er det lettere, men når jeg er på farten blir det fort vanskelig. Da blir både blodsukkeret og humøret ustabilt.

Det kan variere på få minutter fra voldsomt sinne til dyp fortvilelse, med tilhørende tårer ved lavt blodsukker. Ved høyt blodsukker kan også sinne og konsentrasjonsvansker være et problem.

Ved mange anledninger har jeg forklart de jeg omgås med at dersom blodsukkeret er ustabilt, høyt eller lavt, kan jeg fremstå annerledes enn normalt. De fleste sier at de forstår, men likevel får de sjokk når de opplever det selv.

Nåde de som prøver å belære meg!

Jeg har en sterk personlighet med sterke meninger, og det er alle rundt meg som regel klar over. Likevel er jeg alltid snill og rettferdig. Dersom jeg derimot blir ekstremt sint og kjefter på de rundt meg uten forvarsel kan de bli overrasket og såret. Stakkars de som prøver å fortelle meg hva jeg skal gjøre, hva jeg har gjort feil eller prøver forklare hvorfor jeg er som jeg er.

Det er ikke sjeldent jeg har kjeftet til jeg har vært rød som en tomat, og hatt blodårer i pannen på størrelse med elven Nilen. Familien og mine nærmeste venner er veldig klar over disse reaksjonene, og ber meg alltid sjekke blodsukkeret. Enten får de kjeft, ellers starter jeg å gråte og føler at de kjefter på meg.

LES OGSÅ: Føling på løpetur – Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd

Da jeg var i puberteten var det et mareritt for foreldrene mine, og jeg har bedt dem om unnskyldning mange ganger i ettertid.

Uvitende venninne i sjokk på ferie

For noen år siden var jeg på ferie i Florida med ei venninne. Vi hadde vært på fest i et studentkollektiv, og jeg begynte å føle meg svimmel. Det var fortsatt tidlig på kvelden, og jeg hadde drukket lite alkohol. Da jeg kjeftet på venninnen min uten grunnlag ble hun mildt sagt sjokkert og veldig lei seg. Jeg klarte ikke forklare hvorfor jeg kjeftet og forlot kollektivet.

Da jeg sprang over veien snublet jeg og plutselig lå jeg langflat midt i gaten. Hodet jobbet på høygir, hjertet banket og svetten rant nedover pannen. Flere mennesker sprang mot meg for å hjelpe men stoppet raskt da jeg begynte å kjefte på dem også. To menn hjalp meg opp på beina igjen, og da begynte jeg å gråte. De ble fortvilet og trodde jeg gråt på grunn av et stort sår på haken, og skrubbsår på begge knær. Men smerten følte jeg ikke. Jeg hadde derimot forstått at jeg trengte sukker.

Da jeg endelig fikk formidlet dette fant venninnen min meg forslått sittende på fortauet med mange fremmede mennesker rundt meg. Hun visste veldig godt at jeg aldri gråter offentlig, og at jeg hater å dumme meg ut. Venninnen min forstod fort at krangelen vår i forveien kom av lavt blodsukker. Etter hun hadde tvunget meg til å spise, tok det ikke lang tid før humøret var som normalt. Blodsukkeret steg raskt, men kroppen så mørbanket ut resten av ferien. Heldigvis var vi gode nok venninner til at vi lo av hele situasjonen senere på kvelden.

LES OGSÅ: Dette skulle jeg ønske helsepersonell hadde gitt meg mer informasjon om

Vanskelig for de nærmeste

Hendelsen i Florida er slike jeg prøver å unngå, uansett hvor vanskelig det er. Og humøret har blitt betydelig bedre etter hvert som jeg har fått bedre kontroll. Da jeg var i puberteten var det et mareritt for foreldrene mine, og jeg har bedt dem om unnskyldning mange ganger i ettertid. Det er ikke lett å ha en hormonell tenåring i hus, samtidig som hun er sint og lei seg hver eneste dag, grunnet humørsvingninger som blodsukkeret forårsaker.

Likevel er det enkelte situasjoner som får blodet og sinnet til å bruse ekstra mye fortsatt, og da er det best å ikke motsi meg. Spesielt i perioder hvor jeg er stresset er blodsukkeret ofte ustabilt og humøret likedan.

Jeg tror ekstreme humørsvingninger er noe alle med diabetes kan oppleve ved ulike anledninger.

Opplever du også at diabetes påvirker humøret ved høyt eller lavt blodsukker?

Del: