Hva bør jeg spise?
Diabetes og kosthold er noe jeg alltid synes har vært vanskelig. Det finnes ingen konkret fasit på hvordan en med diabetes bør spise.
Likevel er det ikke mangel på oppfatninger og meninger om hva som er rett. Dette gjelder for så vidt alle. Det kan være vanskelig å finne denne balansen, både med og uten diabetes. Spesielt når alle mener så mye forskjellig og det er så mange ulike muligheter.
Ønsket hjelp til kosthold
Jeg har ved to anledninger oppsøkt ernæringsfysiolog/veiledning for å få litt hjelp til dette med mat og kosthold. Første gang var da jeg gikk i 8.klasse på ungdomsskolen.
Jeg følte selv at jeg spiste mye unødvendig sukker i ukedagene, og at det var vanskelig å unngå dette. I tillegg hadde jeg ingen klar oppfatning om hva som var sunn mat. Jeg visste at sukker og fett ikke var bra, men det er jo ganske snevert.
Grønnsaker i alle farger er sunt og bør være en stor del av daglig matinntak. Foto: iStock
LES OGSÅ: Tips til et sunt og fornuftig kosthold
Kartlegging av spisevaner
Hos ernæringsfysiologen startet vi med å gjennomgå hva jeg spiste i løpet av en dag. Konklusjonen ble at jeg spiste helt vanlig og forholdsvis grei mat. Brød til frokost og lunsj. Yoghurt. Frukt. Helt ordinære middager, som regel laget fra bunn.
Dog fant vi ut at jeg ikke spiste helt optimalt med tanke på inntaket av fisk og grønnsaker. Og at jeg kunne redusere inntaket av søtsaker i ukedagene.
LES OGSÅ: Slik får du et karbohydratredusert kosthold
Mat er sosialt
Min utfordring var alt det jeg spiste utenfor måltidene. Det ble en del is, sjokolade, potetgull og lignende når jeg var på venninne-besøk. Det var liksom så lett, og ikke minst godt, å kose seg når man var sammen. Det var sosialt å spise, og da helst noe usunt. Dette var en vane jeg ønsket å bli kvitt.
Det var sosialt å spise, og da helst noe usunt.
Emilie Kleven
LES OGSÅ: Å dele et måltid er mer enn å spise samtidig
Ny kunnskap førte til endringer
Rådene jeg fikk av ernæringsfysiologen var til stor hjelp. Og ikke minst var de mulige å følge. Jeg byttet ut brød med knekkebrød, valgte magrere pålegg og hele familien spiste mer grønnsaker til middag.
Wok, salater, ovnsstekte grønnsaker. Det var en helt ny verden for oss. Bort med ihjelkokte gulrøtter og brokkoli. Det var jo så mye spennende man kunne gjøre med grønnsakene! Og dette kunne man i tillegg spise så mye man ville av.
Dette med snop i ukedagene tok jeg også tak i. Jeg øvde meg på å takke nei. Eventuelt begrense mengdene. Det føltes veldig bra og jeg trivdes med denne endringen.
Større interesse for mat og kosthold
I løpet av ungdomsskolen utviklet jeg en større interesse for mat og kosthold. Jeg leste mye på nettet og eksperimenterte mye med forskjellige oppskrifter og matvarer.
Dette er fortsatt en interesse jeg har den dag i dag. Jeg synes det er morsomt å stå på kjøkkenet og prøve ulike retter. Spesielt er jeg opptatt av at maten skal lages fra bunnen.
Emilie oppsøkte kostholdsveiledning da hun gikk på ungdomsskolen og følger fortsatt rådene hun fikk. Foto: Emilie Kleven
Følger rådene jeg fikk og bruker egne erfaringer
Rådene jeg fikk fra ernæringsfysiologen for snart sju år siden, følger jeg fortsatt den dag i dag. Likevel har jeg gjort meg flere nye erfaringer i løpet av disse årene.
Jeg har blant annet blitt mer oppmerksom på karbohydrater i mat. Jeg har derfor i stor grad kuttet ut matvarer som gir rask blodsukkerstigning. I mitt tilfelle ris, brød, pasta, havregryn også videre. Dette fungerer godt for meg.
LES OGSÅ: Kostholdsforvirring
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
