Alltid på blodsukkervakt
Diabetesen min har siden jeg fikk diagnosen i 1991 levd sitt eget liv (såkalt «brittle diabetes» ifølge leger). I en hverdag som preges sterkt av «småbarnsklemma» er det derfor visse hensyn som må tas.
På morgenen setter jeg av tid til uforutsette blodsukkerfall – ikke til bleieskift. Morgenen må være rolig og uten stress. Stress gjør at blodsukkeret mitt stuper – og det fort. Og det må være tid til litt frokost.
Da jeg var hjemme i permisjon med minstemann gikk dette veldig bra. Når jeg må levere eldste i barnehagen står vi bare opp i god tid. Vanlige folk står opp i god tid for å ta hensyn til eventuelle bleiebytter og do-besøk. Jeg står opp i god tid for å ta hensyn til eventuelle episoder med lave blodsukkerverdier.
LES OGSÅ: Svingende blodsukker er et evig mysterium
Henting i barnehagen og middag
Om det lar seg gjøre, så er det til stor hjelp å planlegge dagen. Når den minste sover til relativt sent på dagen kan jeg få klemt inn et mellommåltid når hun for eksempel spiser sen lunsj, og før vi henter i barnehagen. Dette gjør at blodsukkeret mitt stort sett holder seg bra frem til vi skal ha middag. Merk: Stort sett! Ingen regler uten unntak og alt det der. Det har hendt at jeg har stått ved kjøkkenbekken og «skal bare» mens blodsukkermåleren vibrerer hissig og jeg ikke skjønner forskjell på skitt og kanel.
Det er vanskelig å få til et mellomåltid etter jobb og henting av barn i barnehage eller skole. Det kan være lurt å planlegge et minimåltid før man henter smårollingene. Foto: iStock
Blir stresset av flyturer
Jeg må alltid legge blodsukkeret i et høyere sjikt når jeg skal ut å fly med ungene alene. Å reise gjør at jeg stresser. Sikkerhetskontrollen gjør at jeg stresser (uvisst av hvilken årsak). Heldigvis har mannen vært med på de turene jeg virkelig har «driti meg ut». Da jeg gikk gravid for to år siden hadde vi flybytte på vei hjem fra en tur i London, og jeg gikk relativt apatisk igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg ble tatt til side i «tilfeldig kontroll» og begynte å grine. Mannen reddet meg med søt brus og forklaringer.
LES OGSÅ: Nei, blodsukkerreguleringen vil aldri bli perfekt
Heller lett aktivitet enn hardtrening
Hard trening fungerer på nåværende tidspunkt dårlig. Høy puls vil, uansett forhåndsregler og utgangspunkt i blodsukker, gjøre at blodsukkeret stuper under trening. Da føler jeg at det jeg vinner på treningen er bortkastet ettersom raske karbohydrater må inntas i større eller mindre grad.
Så når jeg «blir voksen» og tjener godt skal jeg koste på meg timer hos en personlig trener som selv har diabetes og forstår utfordringene slik at jeg kan legge opp et program tilpasset meg. Og nei, for meg hjelper det ikke med en som har «lært litt om diabetes og sånn» på skolen.
Lettere trening og aktivitet, som gåturer for eksempel, fungerer derimot strålende!
Du må ikke løpe en mil for at trening skal lønne seg. En tur på 30 minutter vil gjøre stor forskjell på livskvaliteten. Foto: iStock
Lever et godt liv
Jeg kjenner jeg er litt misunnelig på de som sier at de kan leve med diabetesen sin uten å måtte tenke på den. Men, på tross av alle hensyn og kontroller jeg lever med og må følge opp daglig, føler jeg at jeg idag lever godt med diabetesen min. For meg er noe av det viktigste at at folk «utenfor» forstår at det er forskjell på min diabetes, og en annen de kjenner med diabetes. Jeg kan spise grønnkål og gå på ski til Nordpolen, men blodsukkeret mitt vil likevel lage trøbbel for meg både høyt og lavt.
LES OGSÅ: Dette bør familien din vite om blodsukker
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
