Ting som irriterer med å ha diabetes!
Helt siden jeg fikk diabetes og dermed tilegnet meg mer kunnskap om sykdommen, har jeg vært en forkjemper for å sette fokus på at den kroniske sykdommen ikke skal være til hinder for hverken meg eller andre i hverdagen. Men dette irriterer meg!
Til tross for at enkelte yrkesdrømmer har blitt knust på grunn av krav til helseattester hvor diabetes er diskvalifiserende, ser jeg ingen grunn til at man skal la seg stoppe i det man ønsker å oppnå. Man trenger bare å planlegge litt ekstra.
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er svært mye som har irritert meg med å være kronisk syk gjennom årene med diabetes. Og selv om jeg har lært ekstremt mye om meg selv og om min egen kropp, så skulle jeg gjerne ha vært sykdommen foruten. Nå, 9 år etter at jeg fikk påvist diabetes, oppdager jeg stadig nye ting i hverdagen som jeg savner og tok for gitt før jeg fikk diagnosen, og som hemmer meg i litt større grad i dagens situasjon. I sommer har jeg blitt særlig oppmerksom på hvordan energinivået mitt kan endres drastisk i løpet av svært kort tid.
Viktig å blåse ut
Jeg har alltid forsøkt å fokusere på det som kan være positivt med å få en slik sykdom. Men jeg tror også at det er viktig å kunne finne arenaer hvor man skal få lov til å blåse ut og fortelle andre om alt som er irriterende med å få en diabetesdiagnose. Enten om man bruker en partner, et familiemedlem, en venn eller et skriftlig medium er det greit å uttrykke frustrasjonen sin til noen som viser forståelse.
I sommer har jeg vært på Norgesferie i flere ulike byer. Det er særlig i situasjoner som har oppstått her at jeg har blitt kjent med en ny side som irriterer meg med å ha diabetes. Dette er det viktig at de jeg reiser med vet om, slik at ferien blir best mulig for alle parter.
LES OGSÅ: Tips til deg som skal ut å reise
Før jeg fikk diabetes
Dette bringer meg inn på noe jeg savner fra før jeg fikk påvist diabetes. Da kunne jeg spise et måltid på starten av dagen, for så å være i fornøyelsesparker, være med på byvandringer, være i aktivitet, gå på fjellturer i flere timer i strekk uten at jeg kjente på noen særlig annen grad av ubehag enn vanlig sultfølelse, hvis det hadde blitt lenge siden forrige måltid. Da responderte jeg gjerne med å ta meg noe å spise, og tenkte ikke noe særlig mer over det.
Så var jeg klar for å fortsette aktivitetene jeg allerede var i gang med. Dette er noe som har endret seg etter alle årene med diabetes, og som også er hemmende for engasjementet jeg klarer å vise når jeg er med på slike typer av aktiviteter og ferieturer.
LES OGSÅ: Livsviktig informasjon til pårørende
Tankene om blodsukker, mat og insulin er med meg hele tiden og hele døgnet. Mye på grunn av at jeg vet at blodsukkeret må holdes innenfor visse rammer for at for eksempel dagen i fornøyelsesparken skal bli best mulig.
Det som irriterer
Det som irriterer meg veldig, er at det ikke finnes noen fasit her. Det er så vanskelig å finne den balansen hvor blodsukkeret ikke er for høyt og ikke er for lavt. Begge deler får meg til å føle meg utrolig slapp og sliten, og tar vekk gleden ved å være på ferie og gjøre andre aktiviteter enn man er vant med i hverdagen.
Dette skjedde for noen få uker tilbake da jeg var på besøk i Dyreparken i Kristiansand. Slike fornøyelsesparker elsker jeg fordi jeg er så utrolig fascinert av dyr. Derfor hadde jeg i lang tid i forveien brukt mye tid på å tenke hvordan dagen skulle bli best mulig og med et blodsukker som spiller på lag.
Dessverre er det vanskelig å få ting til å bli helt perfekt nå som jeg lever et liv med diabetes.
Raske endringer
Endringer i blodsukkeret kan skje brått og uventet. Og selv om dagen begynner bra og jeg kan føle og tro at jeg har bra med energi til å holde meg i aktivitet i flere timer i strekk, kan smellen plutselig komme og energinivået synke til bunns. Følingen kan komme helt uten forvarsel. Og plutselig kan jeg være nødt til å ta en skikkelig time out for å fylle på med næring. Mens resten av reisefølget egentlig bare vil fortsette med det de allerede holder på med.
Dette kan også skje hvis blodsukkeret er for høyt. Dersom jeg har beregnet feil insulinmengde og går rundt med et blodsukker på over 15 mmol/l, kjenner jeg utrolig godt at jeg er slapp, trøtt og uopplagt. Da kan det også være nødvendig med en pause for å korrigere med mer insulin før man kjenner på nok energi til å fortsette dagen.
LES OGSÅ: Varme dager og diabetes
Blir sliten
Med andre ord savner jeg å være litt mer “normal” når det gjelder mat, blodsukker, insulin og energi. Jeg savner at kroppen fikset disse tingene selv, uten at jeg trengte å tenke mer over det. Og det irriterer meg at energinivået mitt kan falle så drastisk helt plutselig. I tillegg blir jeg sliten av å tenke på alle disse faktorene hele døgnet.
Jeg merker dette ekstra godt på dager som bryter med den vanlige rutinen. Som for eksempel på ferieturer hvor man går lenge i byen, er på fjelltur eller i fornøyelsesparker. Jeg føler faktisk av og til på at diabetesen har tatt vekk en del av gleden ved slike opplevelser. Noe som i og for seg kan være dårlig for livskvaliteten.
Likevel tror jeg det blir utrolig mye bedre av å være bevisst på at diabetes er en sykdom som kan gjøre at man ikke har like mye energi som tidligere, eller har like mye energi som “vanlig friske” mennesker. Derfor mener jeg det er viktig å avklare slike ting på forhånd med de man reiser med. Slik at man blir møtt med forståelse om man trenger å ta seg en time out litt ut av det blå. I tillegg er det greit å sette av god tid når man skal ut på slike aktiviteter, sånn at tidspresset ikke blir enda et stressmoment.
LES OGSÅ: Kjære diabetes, er det du som gjør meg sliten?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
