Er alle jubileum verdt å feire? 25 år med diabetes. Del 3.
Det er på en måte innarbeidet i kulturen vår at vi feirer jubileum. Vi liker å feire med venner og familie store og små hendelser i livet, og da spesielt de hyggelige hendelsene blir prioritert. Men hva med mange år med en kronisk sykdom, er det verdt å feire?
I såfall – hvordan bør man feire det og hva feirer man egentlig? Bør fokuset være på alt man har opplevd og mestret, eller hva man tenker om fremtiden?
På disse 25 årene har jeg satt litt i underkant av 50.000 insulinsprøyter og målt blodsukker litt i underkant av 100.000. Det er svimlende tall! Jeg tror ikke de som ikke har diagnosen forstår hvor mye tid og energi det tar i løpet av en dag, og et helt liv. Tenk det, 25 år med diabetes! Det er en fjerdedel av livet. I tillegg til all den tid de praktiske tingene har tatt, har det psykiske rundt diagnosen tatt langt mer tid.
Mange våkenetter
Det har vært utallige bekymringer og sorg, mange store følelser og mye frustrasjon. Det har vært flere våken-netter enn hva jeg ønsker å innrømme for meg selv, både for meg og for foreldrene mine. Spesielt i ungdomsårene.
Det har også vært mye glede og mye jeg har vært takknemlig for. Det har jo ikke bare vært tunge og mørke stunder i løpet av alle disse årene. Men jeg skal ærlig si at jeg skulle gjort nesten hva som helst for å slippe unna sykdommen.
Jeg hadde derimot ikke vært meg selv hvis det ikke hadde vært alle utfordringer på veien, og det ville jeg naturligvis ikke vært for uten. Jeg måtte vokse opp fort, og jeg ble fort veldig selvstendig. Da jeg var barn ble jeg aldri behandlet annerledes enn vennene mine, og jeg ble oppmuntret til å følge drømmene mine. Selv med utfordrende diagnose i bagasjen lot foreldrene mine meg gjøre absolutt alt som alle andre fikk lov til. Det er jeg uendelig takknemlig for.
LES OGSÅ: Nye symptomer på høyt blodsukker
Tid for refleksjon
Dagen «min» har jeg bestemt meg for å feire på en litt annen måte i år. Det blir ikke kake, vin og gode venner, men heller refleksjon over hvor heldig jeg. Hvor heldig jeg er for at jeg har denne sykdommen i Norge, hvor mye hjelp vi kan få og hvor heldig jeg har vært som fortsatt ikke har noen senvirkninger fra 25 år med en diabetes som til tider har vært ekstremt krevende. DET er verdt å feire.
LES OGSÅ: Kunsten å være takknemlig
Det er verdt å feire at jeg har hatt en tilnærmet normal barndom, og at alle rundt meg har gjort det beste ut av enhver situasjon. De har pushet meg til å gjøre ting som alle andre barn har gjort. De har latt meg spise det som andre barn gjør, og de har informert andre om at jeg er som alle andre. Jeg trenger bare litt insulin for å fungere.
LES OGSÅ: Er alle jubileum verdt å feire? 25 år med diabetes. Del 1 og del 2.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
