Diabetes på 1. plass!
Hvordan få diabetes opp på 1.plass i livet? Motivasjonen måtte rett og slett komme høyere opp på prioriteringslista. Så hva gjorde jeg?
Jeg har tidligere skrevet om hvorfor motivasjon er et så viktig emne for meg og et viktig tema i diabetesverdenen generelt. Motivasjon er grunnlaget for en god behandling av sykdommen. Før jeg utdyper om hvordan jeg planlegger å øke motivasjonen hos meg selv, vil jeg skrive litt om hvorfor motivasjonen ikke allerede er på plass.
Pliktoppfyllelse
Jeg tror det har å gjøre med mitt indre ønske om pliktoppfyllelse. En kan tenke at det å oppnå et stabilt blodsukker bør sees på som en plikt. Men i mine øyne er plikter som gjelder andre en førsteprioritet. Det vil si arbeidsoppgaver på jobb, gjøremål i huset, stell av hund og så videre – lista kan bli lang.
Prioriteringen min av disse gjøremålene er til det punktet hvor det går utover blodsukkeret mitt. Jeg setter andres behov foran mine egne, og konsekvensen blir høyt blodsukker.
I en travel hverdag er det nemlig slik at jeg fungerer bedre med høyt enn med lavt blodsukker (hvor i dette tilfellet «fungerer» betyr at jeg klarer å utføre gjøremålene mine). Derfor skjer det litt for ofte at jeg enten setter mindre insulin enn jeg trenger ved å redusere basalprogrammet på pumpen, eller så spiser jeg mer. På denne måten oppfyller jeg min førsteprioritet, altså at jeg klarer å utføre oppgavene som ligger foran meg.
LES OGSÅ: Motivasjon til å håndtere diabetes i en travel hverdag
Frykt for lavt blodsukker?
Denne ugunstige prioriteringen har ført til en slags frykt for hypoglykemi. I mitt tilfelle er det ikke en frykt for lavt blodsukker direkte, men for konsekvensene av det. Altså oppgavene jeg ikke får utført. Det høres helt tåpelig ut, ikke sant? Det er helt og holdent min egen feil at prioriteringene mine er slik. Og det er dette som har fått meg til å innse at noe må gjøres med motivasjonen min, slik at diabetes havner høyere opp på prioriteringslista.
LES OGSÅ: Slik opplever jeg og ha lavt blodsukker
Motivasjonstips
Jeg vet at hvis jeg skal få til å gjøre endringer, så må jeg skifte fokus. Siden jeg har et behov om å tilfredsstille andre, så må jeg tenke; Hvordan kan jeg hjelpe andre, hvis jeg ikke klarer å hjelpe meg selv? Og med senskader inne i bildet, er det ikke sikkert min hjelp kan bli noe mer enn gode intensjoner til slutt.
Så spørsmålet jeg stiller meg selv er: hvordan jeg skal klare å få diabetes på 1. plass i livet mitt?
Her er mine tips til meg selv, som kanskje kan hjelpe din motivasjon også.
LES OGSÅ: Den beste drivkraften er deg selv
Jeg må:
1) Tenke på konsekvensene (senskader) som noe reelt.
2) Tenke på at den beste måten jeg kan være der for andre, er ved at jeg faktisk kan være der, noe som er forutsatt et stabilt blodsukker.
3) Ha langsiktige mål i sikte ved å prioritere sykdommen i hverdagen. Det som kan virke slitsomt og «bortkastet» i dag, som å ta seg tid til å sjekke blodsukkeret i en travel arbeidsdag, kan ha stor betydning for hvordan livet mitt blir i fremtiden.
Dette er tips som kan hjelpe meg, men ikke alle. Det som motiverer noen, motiverer ikke nødvendigvis andre. Jeg håper derimot at det falt noen tanker ned i hodet ditt som kan hjelpe deg på din vei, dersom du sliter med det samme som meg.
LES OGSÅ: 3 grep for bedre motivasjon
Har du klart å sette diabetes på 1. plass i livet ditt?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
