Et godt nettverk er gull verdt
Åpenhet rundt diagnosen er viktig for meg. Ikke alle kommer nødvendigvis til å være enige med meg. Alle har ikke nødvendigvis det samme behovet for å være åpen om sin diagnose. Men personlig hjelper det meg mye i hverdagen.
Alle de nære vennene mine og de jeg studerer med vet at jeg har diabetes type 1. Det er ikke noe jeg prøver å skjule i hverdagen. Det gjør meg heller ikke noe å snakke om diagnosen når jeg får spørsmål fra personer som ikke nødvendigvis vet så mye om diabetes type 1. Det at de nære vennene mine kjenner til diagnosen hjelper meg personlig mye i hverdagen. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om det som er vanskelig, og at jeg kan si ifra hvis jeg har en dårlig dag. For det er lov å ha dårlige dager, med eller uten en diabetes diagnose.
Det er fortsatt ting jeg synes det er vanskelig å snakke om. Et eksempel er høye blodsukkermålinger, som jeg tidligere har skrevet et innlegg om. På tross av dette opplever jeg mindre problematikk rundt å dele når jeg har høye verdier enn det jeg gjorde før. Åpenheten rundt det aller meste ved min diagnose har gjort at jeg opplever hverdagen med diabetes lettere. Jeg føler ikke det er noe jeg “skjuler” fra dem rundt meg.
LES OGSÅ: Diabetes berører også familien
Internasjonalt nettverk
I tillegg til det personlige nettverket jeg har i Kristiansand setter jeg utrolig pris på nettverket av andre personer med diabetes jeg har blitt kjent med gjennom Lev med diabetes. I år, som tidligere år, fikk jeg være med på det årlige møte til EASD – European Association for the Study of Diabetes. Det å få treffe personer fra andre land og få innsikt i hvordan helsevesen rundt om i verden tar hånd om sine pasienter, er svært givende. I tillegg får jeg knytte bånd med andre personer som har diabetes fra Norge.
Det betyr mye å ha så mange andre som jeg vet at jeg kan sende en melding til hvis jeg lurer på noe rundt diabetes diagnosen. Det er utrolig mange flinke personer der ute med erfaringer jeg selv ikke har opparbeidet meg.
For meg er disse nettverkene svært viktige. Det å kunne lufte tankene mine med andre, hjelper meg med å forstå min egen diagnose. I tillegg gir det en følelse av at det ikke er en byrde jeg bærer alene.
LES OGSÅ: Dette bør familien din vite om blodsukkeret
Helsevesenet
I tillegg til nettverkene jeg har nevnt må jeg legge ved en setning og skryte av oppfølgingen jeg får av diabetessykepleieren jeg går til på Sørlandet sykehus. Jeg har hatt samme støttende diabetessykepleier helt fra jeg fikk diagnosen. Samtalene vi har med 3-6 måneders mellomrom ville jeg ikke vært foruten.
LES OGSÅ: Å være sosial er bra for helsa!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.