Ny forskning: Slik endrer du livsstil etter å ha fått diabetes type 2!

Mange strever med å endre livsstil etter at de har fått diagnosen diabetes type 2. Nå viser ny forskning hva som må til for å få til en snuoperasjon!

De fleste vil, men akk så vanskelig det er å få til! Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er utrolig viktig. Så hva må til for å lykkes i å endre livsstil i forhold til kost og mer fysisk aktivitet, når man har fått påvist diabetes type 2?

Førsteamanuensis og forsker Heidi Holmen ved OsloMet – Storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har i en studie undersøkt sammenhengen mellom endring av kosthold og fysisk aktivitet og egenbehandling, livskvalitet og diabetesmål – hovedsakelig langtidsblodsukker (HbA1c).

– Det er vist gunstige effekter av gode kostvaner og fysisk aktivitet for å forebygge sykdom. Dette fordi fysisk aktivitet har gunstig effekt på blodsukkeret. Det gjelder og et sunt kosthold. Ved diabetes type 2 er det de høye blodsukkerverdiene som over tid belaster kroppen og kan gi ulike sen-komplikasjoner og sykdommer, sier hun.

– Mangel på kunnskap gjør dessverre at det følger en del stigmaer med diagnosen, og noen opplever å bli stemplet som overvektige og late. Kunnskap om denne sammensatte sykdommen er nøkkelen både til god behandling og egenbehandling. Det er også viktig for å få bukt med belastende myter, legger hun til.

LES OGSÅ: Nei, diabetes type 1 og type 2 er ikke samme sykdom!

Vende vonde vaner

Ifølge Heidi Holmen viser det seg å være vanskelig å endre kostvaner for mange med diabetes type 2.

– Det er en sammenheng mellom det å ha god egenbehandling av sin diabetes og det å ha et kosthold i tråd med anbefalingene. Kosthold er sosialt og kulturelt betinget, og støtte vil være viktig for å oppnå endring.

– Videre er det vaner vi ofte har innarbeidet fra barndommen av – og tidsperspektivet i seg selv er en vanskeliggjørende faktor, Det innebærer at jo lengre man har opprettholdt en vane, jo lavere er sannsynligheten for at man klarer å bryte med den vanen. Ofte snakker man om at man har klart å endre en vane permanent først 5-6 år etter endring, sier hun.

LES OGSÅ: Den største misforståelsen er at man tror at alle med diabetes bør spise det samme

For å få til endring, må man bli klar for endring.

–  Tidligere forskning diskuterer særlig hvordan mestring og gode opplevelser kan bidra positivt og forsterkende. Det vil si at hvis man legger om kostholdet og oppnår ønskede resultater, så kan dette virke forsterkende og hjelpe til å opprettholde endringer, sier Holmen.

LES OGSÅ: Min reise mot et sunnere og friskere liv

Viktig med et oppmuntrende støtteapparat

Skal man igang med en livsstilsendring, så er et støtteapparat som kan gi deg oppmuntrende drahjelp, gull verdt!

– Vi mener at dette er svært viktig. I studien vår fant vi en sammenheng mellom høy skår på støtte på den ene siden og endringsfaser på den andre – hvor vi diskuterer nettopp viktigheten av støtte når det gjelder å få til en endring, sier Holmen.

Dette er kanskje særlig relevant for kostholdsendring, hvor man kan se for seg at det er vanskeligere å endre kostholdet dersom den nære familien ikke støtter dette. Spesielt siden dette er så sosialt og kulturelt betinget.

– Når det gjelder hvilken type støtte og oppmuntring som er best, er dette også individuelt, legger hun til.

LES OGSÅ: Du har diabetes type 2!

Endret livsstil gir bedre livskvalitet

Studien viste også at fysisk aktivitet var svært viktig i forhold til å ønske og klare å endre kostvaner.

– Vi fant en sammenheng mellom endring av kosthold og endring av fysisk aktivitet. Det vil si at dersom man først legger om kostholdet, så er det mange som samtidig øker sin fysiske aktivitet. Dette vil være viktig å kjenne til for helsepersonell som skal støtte denne gruppen. Da kan de støtte underveis. Men også veilede slik at man ikke går i gang med for mange store endringer samtidig, noe som ofte ikke lykkes, sier Holmen.

LES OGSÅ: Fysisk aktivitet er kanskje den viktigste delen av min medisin.

Når man klarer å endre livsstil til det bedre, så får man også bedre livskvalitet. Vinn vinn, med andre ord!

– Når det gjelder sammenheng med livskvalitet ser vi en tydelig tendens til at de som har endret sine levevaner har en høyre skår på livskvalitet. Men vi ser også at de som endrer kosthold kan være utsatt for lavere skår på livskvalitet. Dette kan bety at det å endre kosthold er særlig vanskelig og krevende, og at det er behov for ekstra støtte til mennesker som endrer sitt kosthold, sier hun.

LESW OGSÅ: Å legge om livsstilen er lettere sagt enn gjort

God egenbehandling er en kontinuerlig prosess

Studien viser en sammenheng mellom å være klar for å endre kosthold og god egenbehandling av sin diabetes.

– Først og fremst handler egenbehandling om den enkelte med diabetes – og hvordan man håndterer symptomer, behandling og de fysiske og psykososiale konsekvenser av diabetes, inkludert å endre levevaner, sier Holmen.

Dette er en kontinuerlig prosess. Og ifølge Holmen kan god egenbehandling også henge sammen med mestring – å føle at man får til noe.

– Hvis man for eksempel opplever at man mestrer én side ved sin sykdom, vil det være lettere å utfordre seg selv på å endre andre ting, slik at man oppnår bedre egenbehandling, sier hun.

 

LES OGSÅ: Et sunnere liv med diabetes

 

Hvis man, for eksempel, har begynt med regelmessig mosjon, noe som er en viktig del av egenbehandlingen, vil man kunne oppleve mestring. Det kan igjen øke sannsynligheten for at man også endrer kosthold.

– Et viktig forbehold, derimot, er at vi har studert våre deltakere på ett gitt tidspunkt, noe som innebærer at vi ikke vet hva som kommer først. Vi vet ikke om god egenbehandling gir økt sannsynlighet for kostholdsendring, eller om det er kostholdsendringen som gir økt skår på egenbehandlingen. Men vi ser at her er det en sammenheng, noe som må utforskes i videre forskning for å avgjøre hva kom først, utdyper Holmen.

LES OGSÅ: Har du diabetes type 2?

Overvekt påvirker reguleringen av blodsukkeret

Forskerne diskuterer sammenhengen mellom høy KMI (KMI er kroppsmasseindeks, altså det samme som BMI body mass index) og lite fysisk aktivitet.

– Igjen vet vi ikke hva som kom først, men dette bør man ta med seg i videre forskning. Er man i lite fysisk aktivitet på grunn av den høye KMI’en og de fysiske utfordringene dette kan gi, eller er man fysisk inaktiv og derfor har man fått en høy KMI? spør hun.

Men de med høy vekt vil oftere ha behov for en mer intensiv behandling, da mye av insulinresistensen sitter i fettvevet, forklarer Holmen.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Så hva må til?

Hvilke faktorer er viktige iforhold til å klare å endre kosthold?

– Støtte fra de nærmeste vil være viktig, og mange opplever god støtte i likemannsgruppe slik som Diabetesforbundet har, sier hun.

Å legge hele ansvaret for egen helse på enkeltmennesker, er ikke en løsning.

– Jeg vil også slå et slag for teknologien – for de som ønsker å bruke dette. Her vil man kunne finne nyttige verktøy for å komme i gang med en endring og for å kunne selv se hvordan for eksempel kosthold og blodsukker henger sammen, legger hun til.

Men kanskje den viktigste faktoren for kostholdsvaner er hva systemet rundt oss gjør – legge til rette for gode kostholdsvalg og legge til rette for fysisk aktivitet.

– Å legge hele ansvaret for egen helse på enkeltmennesker, er ikke en løsning, noe som også i økende grad diskuteres internasjonalt, sier hun.

Skap gode kostvaner

For å forebygge diabetes type 2, er det, ifølge Holmen, viktig å etablere gode kostvaner hos barn.

– Overordnet vil jeg argumentere for bedre tilrettelegging for gode helsevalg. Styresmaktene må legge til rette for at både matprodusenter, matbutikker, skoler og individet kan ta bedre valg. Skolene har en helt spesiell rolle her.

Barna er gode rollemodeller for hverandre og skolen kan legge til rette for sunne valg.

«Det er uansett bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne« (hilsen Jonas Gahr Støre) og jeg er så enig!

LES OGSÅ KRONIKKEN: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene

Kilde: forskning.no

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: