Fysisk aktivitet – kanskje den viktigste delen av min medisin
En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er fysisk aktivitet. Ikke bare hjelper den på humøret og søvnen, men jeg merker at skjer noe i kroppen når jeg øker den fysiske aktiviteten.
Jeg har alltid vært «rund i kanta», som bestemoren min brukte å si. Noe er genetisk, men har absolutt vært på grunn av min egen glede (og trøst) ved å spise. Som barn gikk jeg aldri på ski om vinteren hvis jeg ikke måtte, og jeg spilte ikke fotball. Men jeg var mye ute og lekte, og elsket å dra på hytteturer.
LES OGSÅ: Bedre blodsukkerregulering med trening
Gjennom ungdomsåra og begynnelsen av 20-årene, ble jeg bare gradvis rundere. Jeg hadde et par runder med lavkarbo og trening fem dager i uka. Men over tid fungerte ikke dette for meg og livet jeg levde; det krasjet rett og slett med jobb. Nå skal det sies at på dette tidspunktet jobbet jeg kun på natten, og jeg gikk i 25,000 skritt på en 10/12-timersvakt – så mosjon ble det allikevel.
Da jeg var hos legen min for første gang i våres fikk jeg beskjed om at jeg «måtte finne frem sykkelen litt oftere». Først tenkte jeg at «dette var noe av det dummeste jeg har hørt», men da jeg fikk bearbeidet dette litt, så var det kanskje ikke så dumt allikevel. Fysisk aktivitet hjelper.
Foto: iStock
LES OGSÅ: Min firbente diabetesmedisin
Status quo
Jeg skal innrømme at jeg i dag har en veldig stillesittende kontorjobb. Selv om det til tider både er hektisk og stressende, er ikke det en unnskyldning for å ligge på latsiden. De gangene jeg har tid til det, går jeg de to kilometerne til toget jeg tar til jobb. Det utgjør altså i overkant av fire kilometer hver fag. Jeg går trappene istedenfor å ta heisen og jeg står så mye som jeg orker og gidder mens jeg er på jobb
Når jeg har fri prøver jeg å legge inn en treningsøkt på senter istedenfor, både for den sosiale avvekslingen, men også fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å gå ned i vekt bare ved å gå. Oppi dette har vi også en aktiv krabat på fire labber som skal ha sin mosjon. Alt i alt vil jeg vil si at jeg gjør en hel del selv.
LES OGSÅ: Dette er diabetes type 2
Hvorfor er det så viktig med fysisk aktivitet?
En ting er at du med riktig kosthold og et godt aktivitetsnivå går ned i vekt. Det kanskje ikke alle med diabetes er klare over, er at du også øker kroppens følsomhet for insulin når du øker mengden fysisk aktivitet. Tidligere har jeg skrevet et innlegg om søvnapné. Dette er en lidelse mange med diabetes type 2 har, og som også øker insulinresistensen.
For meg blir det derfor ”dobbelt så viktig” å øke aktivitetsnivået mitt. Med andre ord har jeg alt å vinne, og egentlig ingenting å tape. Insulinresistensen min er så stor og toleransen min for de medisinene som hjelper mot det er så liten, at trening faktisk blir min viktigste medisin. Alt det andre blir bare støtte for det kroppen min ikke klarer å gjøre noe med selv.
LES OGSÅ: Hadde aldri trodd jeg skulle gå fast til fotterapeut…
Lev med og ikke for diabetes
For å leve livet mitt til det fulle, må jeg fortsette å kjempe og ikke stikke hodet i sanda og tro at noe går over av seg selv. Denne bloggen heter jo tross alt ”Lev med diabetes”, og det er jo det som er den rette måte å se det på. Man skal leve med, ikke for, diabetesen sin.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
