Fysisk aktivitet – kanskje den viktigste delen av min medisin

Fysisk aktivitet – kanskje den viktigste delen av min medisin

André
André er 29 år og er i fulltidsjobb med studier ved siden av. Utdannet hjelpepleier, men jobber innenfor privat servicenæring. Fikk konstatert diabetes våren 2015, og ønsker å dele alle sidene av det å leve med diabetes, også de som kanskje ikke er så positive.

En viktig del av behandlingen av diabetes type 2 er fysisk aktivitet. Ikke bare hjelper den på humøret og søvnen, men jeg merker at skjer noe i kroppen når jeg øker den fysiske aktiviteten.

Spilte ikke fotball og gikk ikke på ski

Jeg har alltid vært «rund i kanta», som bestemoren min brukte å si. Noe er genetisk, men har absolutt vært på grunn av min egen glede (og trøst) ved å spise. Som barn gikk jeg aldri på ski om vinteren hvis jeg ikke måtte, og jeg spilte ikke fotball. Men jeg var mye ute og lekte, og elsket å dra på hytteturer.

Gjennom ungdomsåra og begynnelsen av 20-årene, ble jeg bare gradvis rundere. Jeg hadde et par runder med lavkarbo og trening fem dager i uka, men over tid fungerte ikke dette for meg og livet jeg levde; det krasjet rett og slett med jobb. Nå skal det sies at på dette tidspunktet jobbet jeg kun på natten, og jeg gikk i 25,000 skritt på en 10/12-timersvakt – så mosjon ble det allikevel.

Da jeg var hos legen min for første gang i våres fikk jeg beskjed om at jeg «måtte finne frem sykkelen litt oftere». Først tenkte jeg at «dette var noe av det dummeste jeg har hørt», men da jeg fikk bearbeidet dette litt, så var det kanskje ikke så dumt allikevel.

iStock_000052327964_Small

Foto: iStock

Status quo

Jeg skal innrømme at jeg i dag har en veldig stillesittende kontorjobb. Selv om det til tider både er hektisk og stressende, er ikke det en unnskyldning for å ligge på latsiden. De gangene jeg har tid til det, går jeg de to kilometerne til toget jeg tar til jobb. Det utgjør altså i overkant av fire kilometer hver fag. Jeg går trappene istedenfor å ta heisen og jeg står så mye som jeg orker og gidder mens jeg er på jobb

Når jeg har fri prøver jeg å legge inn en treningsøkt på senter istedenfor, både for den sosiale avvekslingen, men også fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å gå ned i vekt bare ved å gå. Oppi dette har vi også en aktiv krabat på fire labber som skal ha sin mosjon. Alt i alt vil jeg vil si at jeg gjør en hel del selv.

Hvorfor er det så viktig med fysisk aktivitet?

En ting er at du med riktig kosthold og et godt aktivitetsnivå går ned i vekt. Det kanskje ikke alle med diabetes er klare over, er at du også øker kroppens følsomhet for insulin når du øker mengden fysisk aktivitet. Tidligere har jeg skrevet et innlegg om søvnapné. Dette er en lidelse mange med diabetes type 2 har, og som også øker insulinresistensen.

For meg blir det derfor ”dobbelt så viktig” å øke aktivitetsnivået mitt. Med andre ord har jeg alt å vinne, og egentlig ingenting å tape. Insulinresistensen min er så stor og toleransen min for de medisinene som hjelper mot det er så liten, at trening faktisk blir min viktigste medisin. Alt det andre blir bare støtte for det kroppen min ikke klarer å gjøre noe med selv.

Lev med og ikke for diabetes

For å leve livet mitt til det fulle, må jeg fortsette å kjempe og ikke stikke hodet i sanda og tro at noe går over av seg selv. Denne bloggen heter jo tross alt ”Lev med diabetes”, og det er jo det som er den rette måte å se det på. Man skal leve med, ikke for, diabetesen sin.

Accu-Chek Guide & mySugr
Her kan du lese det siste innlegget av André.
0/5 (0 Reviews)
Del: