Min erfaring med sukrin
Da jeg fikk diabetes type 1 var det mye nytt å sette seg inn i. En av tingene som var vanskelig å forstå helt i starten, var forskjellen på “mat til vanlige folk” og “diabetesmat”.
Nå vet jeg jo at det ikke er noen reell forskjell for meg med diabetes type 1. Men i starten var jeg usikker. I kantina på sykehuset fikk jeg nemlig beskjed om å si at jeg skulle ha “diabeteskost” når jeg skulle hente meg middag.
Det sier seg selv at de første ukene med diabetes type 1 går med til mye eksperimentering med mat, insulindosering og blodsukkermåling. En av tingene som ble testet ut i matlagingen var sukrin, kunstig sukker, i stedet for vanlig sukker. Både som eneste søtning, men også 50 / 50 sammen med vanlig sukker.
Sukrin ble ikke noe seiersbrøl for min del. Det gjorde ingen praktisk forskjell på blodsukkeret, og er i tillegg litt mer utfordrende å bake med. For eksempel så hever ikke deigen likt som når man bruker sukker. Mengden Sukrin bør heller ikke utgjøre over 20 % av mengden ingredienser i en oppskrift. Det blir altså noen nye ting å ta hensyn til.
LES OGSÅ: Det kan koste deg dyrt med sukkerfrie alternativer
Nå som jeg har mye kunnskap om diabetes type 1, og vet at jeg bare setter insulin utfra hva jeg spiser, så bruker jeg alltid vanlig sukker. Sukrin og annen kunstig søtning kan selvsagt fungere ypperlig for noen, men for meg opplevdes det bare tullete. Hvorfor kjøpe sukrin til over 150 kroner per kilo, når man får vanlig sukker til rundt 30 kroner kiloen – og attpåtil oppnår det samme resultatet?
LES OGSÅ: Diabetes er overveldende
NB! Denne teksten baserer seg på erfaringer gjort med diabetes type 1
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
