Det første året som mamma med diabetes
Ingenting snur opp ned på livet så mye som å få barn. I dette innlegget reflekterer jeg over hvordan det første året som mamma med diabetes, har gått. Det å plutselig ha to ting i livet mitt som må passes på hele døgnet.
I fjor sommer var det ett år siden jeg ble mamma for første gang. Det har vært glede, frustrasjon og rett og slett en ny dimensjon av livet. Det å være mamma, og foreldre, er fantastisk, men det kan også være slitsomt. Å ha en kronisk sykdom som diabetes i tillegg, gjør at jeg plutselig har to ting i livet mitt som jeg må passe på 24 timer i døgnet; barnet mitt og diabetesen. Så må jeg ikke glemme meg selv oppe i det hele.
Ett år som mamma, med diabetes. Hvordan har det gått? Jeg vil bare starte med å si at hele denne nye tilværelsen så langt har gått over all forventning. Både jeg og mannen min storkoser oss som foreldre og synes heldigvis at størsteparten av tiden er det bare positivt. Jeg vil også si at jeg hadde et godt utgangspunkt før jeg ble gravid og mens jeg gikk gravid. Jeg hadde gode rutiner med diabetesen og har alltid vært pliktoppfyllende og ansvarsbevisst. Baksiden av medaljen er likevel at denne «flinkheten» til tider har tatt litt overhånd, og jeg har hatt perioder hvor jeg har hatt lyst til å gi blaffen i diabetesen og har også følt at jobben jeg gjør ikke er bra nok.
Det har gått opp og ned, men etter 20 år med sykdommen går ting så å si på autopilot. Likevel er det viktig å nevne at man aldri blir utlært eller helt klok på denne sykdommen likevel.
LES OGSÅ: Amming med diabetes
Ammingen har hatt størst innvirkning på blodsukkeret
Det å få et barn og en helt ny rolle som mamma med diabetes, har for meg gått bedre enn forventet. Diabetesen er liksom en så naturlig del av meg, at jeg har bare fortsatt som jeg alltid har gjort. Klart, noen endringer har det blitt likevel. Mens jeg gikk gravid opplevde jeg store endringer i blodsukkeret, og det var også veldig nøye at jeg var godt regulert. Dette var en litt slitsom periode hvor jeg var mye bekymret for at blodsukkeret mitt skulle påvirke babyen i magen negativt, men heldigvis gikk alt fint.
Etter fødsel tok det også litt tid før jeg fant ut av dette med blodsukkeret, hormoner og amming. For det er ingen tvil om at spesielt ammingen er det som har hatt størst innvirkning på blodsukkeret mitt. Og amming, det har det blitt mye av. Både dag og natt.
Jeg har erfart at blodsukkeret går ned når jeg ammer. Spesielt var jeg ofte lav på morgenen eller natten etter amming. Nå er jenta mi over året, og vi ammer fortsatt, men mindre. Jeg har sluttet å amme på natten og merker stor forandring på blodsukkeret. Jeg får ikke lenger lavt blodsukker på morgenen like ofte, og trenger mer insulin også ellers i døgnet.
Mangel på søvn er slitsomt
Dette med søvn var del en av de tingene vi var mest spent på med den nye tilværelsen. Vi var heldige og hadde en myk og fin start med en baby som var fornøyd og sov masse. Selvfølgelig våknet hun på natten for mat, men det var jo å forvente. Månedene har gått og plutselig har vi vært foreldre i snart 1.5 år. Søvnen som vi forventet skulle bli bedre, har blitt det helt motsatte. Jeg har ikke helt klart å relatere til når andre foreldre forteller om søvnløse netter og at de er fortvilet over søvnen. Nå forstår jeg det mer, og sender medfølelse til alle som står i samme situasjon. For det er slitsomt!
I snitt er vi oppe mellom 2 og 4 ganger hver natt og morgenene starter som regel mellom 4 og 5. For diabetesen sin del har ikke dette hatt så stor innvirkning heldigvis, men det er klart man kan bli litt tullete når man begynner å tenke over det faktum at man ikke har sovet en sammenhengende natt på godt over ett år. Med unntak av de få gangene man har hatt barnevakt selvfølgelig.
LES OGSÅ: Hvordan forklare diabetes til et barn som er pårørende
Fysisk aktivitet hjelper på humør og blodsukker
Lite søvn over tid er jo ikke gunstig og vi har kjent på kroppen, og hodet, at vi er både slitne og frustrerte. Det kan være lett å tenke på hvor lite søvn man får og alt man dermed ikke orker å gjøre. For meg, og for oss, har det hjulpet å tenke helt motsatt; hva KAN vi gjøre for å få mer overskudd og energi? Jeg er helt avhengig av å følge opp diabetesen min, og selvfølgelig datteren min. Da har det vært veldig hensiktsmessig for meg å finne løsninger og prøve tenke positivt.
Det som har hjulpet for meg er i første rekke er kosthold, aktivitet og trening. Vi planlegger alltid uken på søndager, når skal vi trene og hva skal vi ha til middager de ulike dagene. Så fordeler vi slik at vi begge får gjort det vi vil. Trening for meg er både egentid og god terapi for hode og kropp. Det føles godt å bevege kroppen, hodet blir lettere og jeg føler meg mer opplagt etterpå. Ikke minst gir det positivt utslag på blodsukkeret.
LES OGSÅ: Blodsukker i barseltide er ikke forutsigbart
Hverdagens rutiner og stress
Stress kan for mange være noe man forbinder med småbarnslivet. For vår del har vi heldigvis ikke kjent så mye på det helt enda. Jenta vår har begynt i barnehagen og vi er begge i full jobb så det er klart det er en annen hverdag enn når en av oss var hjemme i permisjon og kunne holde huset ryddig og ha middagen klar. Min jobbsituasjon, som innebærer at jeg jobber turnus med dag og kveldsvakter har gjort at jeg synes hverdagen går lettere opp. I hvert fall drar jeg godt nytte av det de dagene jeg har senvakt. Da kan jeg trene før jobb, rydde hus og lage klart middag. En ekstra bonus er at jeg også får litt alenetid og har mer overskudd til både jobb og familie. Det at jobben jeg har også er veldig rolig og ikke krever så mye, tenker jeg passer meg fint akkurat i denne perioden av livet.
Nå husker jeg ikke lenger hvordan et liv uten diabetes er. Så for meg handler det om å gjøre det beste ut av det, og se muligheter fremfor begrensninger. Jeg føler ikke at diabetesen har gitt meg noen ekstra utfordringer som mamma, men at den bare er en naturlig del av livet mitt som den har vært i snart 20 år.
LES OGSÅ: Hvordan passe på både diabetes og psykisk helse i barseltiden
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.