Hvordan forklare diabetes til et barn som er pårørende

Hvordan forklare diabetes til et barn som er pårørende

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes
Publisert første gang: 05.01.24

Barn er naturlig nysgjerrige, og stort sett veldig uskyldige i sitt syn på verden. Men hvordan kan man med enkelthet forklare diabetes type 1 for et barn?

Alle har barn i nærheten. Enten dine egne, nevøer og nieser, venners barn, eller kanskje man jobber med barn?

Annonse

Jeg har selv 2 barn, og har igjennom mine 32 år med diabetes type 1 selv lært meg hvordan jeg skal forklare det. Vel, noen ganger sitter barnet og ser på, nysgjerrig og lutter øre. Og plutselig blir det for mye informasjon – og barnet begynner å snakke om noe helt annet.  Det er faktisk helt greit.

Så min erfaring er litt informasjon om gangen.

Enkle trekk. Mine barn som små sa at mamma hadde «blodsukker», og det er ikke så rart. Blodsukkermåleren til mamma pep jo dag og natt. Så ja, mamma hadde blodsukker. Så enkelt kan det forklares når de er små. Selv for den lille (den gang) nesten 2-åringen som kom bærende på en 1,5 liter flaske Urge når mamma hadde lavt blodsukker.

Nå er barna større, men selv i dag kan for mye informasjon få dem til å falle av lasset.

LES OGSÅ: Er det ikke billigere for staten å investere i forebygging?

Annonse

La barna få ta del

Alle trenger insulin, du produserer insulin inni magen din. Men det gjør ikke mamma. Insulin er noe man trenger, spesielt når man skal spise, fordi det fungerer som en nøkkel for å slippe energien som er inni maten, inn i musklene. Hvis man ikke har insulin, blir blodet litt sinna og man får høyt blodsukker.

Jeg har brukt Insufanten for å hjelpe meg i forklaringen (sjekk ut Insufanten hos Diabetesforbundet her). Han er i tillegg ganske morsom å se på.

Ellers fikk jeg tak i noen bøker hos Eli Lilly engang i tiden. Mikke Mus og vennene hans har selv diabetes, eller kjenner noen som har det. Jeg fikk tak i disse via jobb. Og de har vært til veldig god hjelp.

I tillegg har jeg tro på det å la barna være med. La dem få trykke på blodsukkermåleren, smake på druesukkeret, se på sensor- og pumpeskift. Å ufarliggjøre diabetes, la de spørre og grave – det er viktig og en stor hjelp i hverdagen.

LES OGSÅ: Mine bekymrede barn kan endelig senke skuldrene

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: