Å bytte sprøytespiss oftere ga meg bedre blodsukkerkontroll
Da jeg sluttet å bytte sprøytespiss etter hver bruk fikk jeg gradvis dårligere blodsukkerkontroll, og det tok meg over et halvt år å skjønne hvorfor. Det er nemlig mer enn én grunn til at vi ikke bør bruke samme nål flere ganger.
Da jeg ble diagnostisert med diabetes type 1 i januar 2020 fikk jeg god og klar opplæring i bruk av nødvendig medisinsk utstyr. Blant annet lærte jeg at sprøytespisser på insulinpenn skal byttes mellom hver bruk. I lang tid fulgte jeg rådet, men en dag på våren 2022 sluttet jeg.
Hvorfor ville jeg slutte å bytte sprøytespiss ved hver bruk?
Det var ikke lenge etter at jeg fikk diabetes før jeg begynte å reagere på mengden søppel jeg produserte på grunn av sykdommen min. Jeg pleide å legge 50-100 ubrukte sprøytespisser i en veske sammen med insulinsprøytene som jeg tok med meg overalt. De brukte spissene la jeg oppi samme vesken. Når søppelet skulle tømmes tømte jeg derfor 50-100 brukte sprøytespisser ukentlig.
I tillegg reagerte jeg på at jeg måtte bære så mye rundt hele tiden. Den lille vesken med diabetesutstyr fremsto kaotisk og rotete.
Til tross for disse grunnene fulgte jeg altså reglene i lang tid. Det var først når jeg begynte å lese om andre i forumer om diabetes at jeg vurderte å slutte. I utallige poster på Facebook og lignende skrives det om hvor plagsomt det er med alt søppelet, og at å bruke samme sprøytespiss gjentatte ganger ikke er noe problem. Noen av disse bytter sprøytespiss en gang om dagen, mens noen bytter den ikke før sprøyten er brukt opp. Jeg bestemte meg for å forsøke.
LES OGSÅ: Vet du hva som skjer når en kanyle er brukt én gang?
«Det glade liv» med kun én sprøytespiss
I starten synes jeg det hørtes ekstremt ut å bytte sprøytespiss kun én gang per sprøyte, så jeg forsøkte å bytte en gang om dagen. Allerede merket jeg stor forskjell både med redusert arbeid med å bytte sprøytespiss, mindre søppel og mindre rot i vesken.
Det tok ikke lang tid fra jeg gikk fra å bytte sprøytespiss en gang om dagen til en gang per sprøyte. Livet med diabetes føltes plutselig så mye enklere og ryddigere. En sjelden gang iblant fylte jeg på med 4 nye sprøytespisser i vesken, som kunne ligge der i tilfelle en gammel spiss ble ødelagt, eller jeg skulle bytte til en ny insulinsprøyte.
LES OGSÅ: En mage full av stikkskader
Problemene begynner
I noen måneder før jeg sluttet å bytte sprøytespiss hadde jeg hatt bedre kontroll på diabetesbehandlingen enn noensinne. I følge appen til min CGM (kontinuerlige glukosemåler) hadde jeg et langtidsblodsukker helt nede på 43 mmol/mol (6,1%). I tillegg var jeg opptil 90% av tiden innenfor målområde (3,9 – 10,0 mmol/L). Jeg var svært fornøyd med meg selv husker jeg.
I løpet av 2022 har både langtidsblodsukker og tid innenfor målområde forverret seg betraktelig. Langtidsblodsukkeret ligger på 50 mmol/mol (6,7%), og jeg er nærmere 75% av tiden innenfor målområde.
Både langtidsblodsukker på 50, og tid innenfor målområde på 75% er ikke i seg selv et tegn på dårlig diabetesbehandling. Tvert om er de offisielle behandlingsmål for diabetes type 1 å ha et langtidsblodsukker under 53 (7%). Jeg har også fått råd fra helsepersonell om å være minimum 70% av tiden innenfor målområde.
…når man gjentatte ganger bruker samme sprøytespiss øker risikoen for at man ikke får like mye insulin som man tror man tar.
Hva skjedde som fikk meg til å endre mening igjen?
Gjennom mange timer med både diabeteslege og diabetessykepleier har jeg fått høre hvor viktig det er å bytte sprøytespiss. Likevel, den eneste grunnen jeg har hørt er at det er risiko for infeksjon ved å ikke bytte. Både i diskusjonene i diabetesforumene og fra egen erfaring har jeg foreløpig ikke hørt om tilfeller av infeksjon. Risikoen for infeksjon ble derfor ikke en god nok grunn for meg.
En morgen i november 2022 dukket det opp en artikkel fra NHI (Norsk Helseinformatikk)[1] om at mange diabetespasienter slurver med å skifte sprøytespiss. Jeg trykket meg inn, og bladde nedover siden etter begrunnelse for hvorfor dette er dumt å gjøre. Et stykke nede på siden så jeg det; når man gjentatte ganger bruker samme sprøytespiss øker risikoen for at man ikke får like mye insulin som man tror man tar. Dette kan skyldes at det kommer luft i sprøyten, eller at det er blod igjen i spissen fra forrige gang en dose ble satt.
Da jeg leste dette fikk jeg min aha-opplevelse, og jeg begynte å tenke gjennom siste årets diabetesbehandling. Mange ganger har jeg opplevd at insulinet ikke virker så godt som det skal, selv om jeg tar riktig mengde. Andre ganger har jeg måttet ta usedvanlig og gjentatte høye doser fordi jeg ikke får ned blodsukkeret. Noen få ganger har jeg konkludert med at insulinet har mistet virkekraft og byttet til en ny sprøyte. Når insulinet da har fungert som det skal, har jeg trodd at konklusjonen om defekt insulin var riktig.
Det jeg nå forstår er at samtidig som jeg byttet insulinsprøyte, satt jeg og på en helt ny spiss. Dermed kom all insulinet jeg satt også inn i kroppen.
Hvorfor gidder jeg å bry meg om å rette opp i dette?
En frisk person med fungerende insulinproduksjon- og opptak har normalt et langtidsblodsukker på 31-34 mmol/mol (5 – 5,3%). For de fleste med type 1 diabetes er dette uoppnåelig, og det skal heller ikke være et mål. Jeg har ingen kunnskap om hvordan behandlingsmål for mennesker med type 1 diabetes blir satt. Likevel kan jeg anta at det blir tatt en rekke hensyn som hva som er mulig å oppnå, hvor skadelig ulike nivåer er, hvor stor risikoen for føling er, og så videre.
Selv om jeg er godt innenfor behandlingsmålet tenker jeg derfor følgende; dersom jeg har mulighet til å komme på et enda lavere nivå, vil risikoen for å få følgessykdommer på grunn av diabetes minke enda mer. Det betyr også at sannsynligheten for at jeg vil leve et langt, godt liv uten for mye sykdommer vi øke. Dette er god nok grunn for meg.
LES OGSÅ: Utfordrende å bytte insulintype etter 16 år
Hvordan har det gått?
Det har i skrivende stund gått tre uker siden jeg gikk tilbake til å bytte sprøytespiss ved hver bruk. Forbedringen i diabetesbehandlingen min er allerede betydelig! Jeg har fått ned langtidsblodsukker fra 50 til 48, og har vært 84% av tiden innenfor målområde de siste to ukene. Jeg gleder meg til å se statistikken i appen min om noen måneder.
LES OGSÅ: Det tok et år før jeg oppdaget at det er forskjell på insulintypene
[1] https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/mange-diabetespasienter-slurver-med-a-skifte-sproytespiss/
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
