Skulle ønske friske mennesker fikk kjenne på en skikkelig føling
Har du insulinavhengig diabetes, er det nær sagt umulig å aldri oppleve å få lavt blodsukker eller føling. Ser man bort ifra ulike komplikasjoner som kan oppstå etter mange år med diabetes, så vil jeg karakterisere føling som den desidert verste hverdagssmerten. Jeg skulle virkelig ønske at vanlige, friske mennesker kunne få kjenne på en skikkelig føling en gang.
Føling er ikke å spøke med. I verste fall kan det oppstå svært alvorlige situasjoner hvor den som blir rammet kan miste bevisstheten. Vi reagerer alle veldig ulikt når vi begynner å merke symptomene. Noen kjenner faresignalene tidlig og er flinke til å få i seg raske karbohydrater før de gjør noe som helst annet. Andre kan slite med å kjenne de fysiske symptomene på føling, og dermed begynne å oppføre seg rart, bli irritabel og potensielt utsette seg selv og andre for fare.
Selv mister jeg ikke personligheten ved føling og kjenner symptomene veldig godt. Jeg har tidligere målt blodsukkerverdier som er ekstremt lave (nede på 1-tallet). Men jeg har aldri mistet bevisstheten eller vært i nevneverdige farlige situasjoner. Jeg har bestandig visst at det som gjelder i slike øyeblikk er å få i seg noe som inneholder sukker.
Kjennes på kroppen
For øvrig blir jeg fullstendig “ute av det” hvis blodsukkeret faller under 3 mmol/l. Da begynner jeg å skjelve, kaldsvette, blir svimmel og sjangler når jeg går. Likevel er jeg ved mine fulle fem og vet alltid hvor jeg kan og skal finne mat for å få blodsukkeret opp igjen. Når man ikke utagerer mer enn som så ved en kraftig føling, opplever jeg at det kan være vanskelig for omgivelsene rundt meg, de som ikke har diabetes, å forstå hva en føling gjør med meg.
I timesvis etterpå, gjerne resten av dagen, bærer jeg preg av å være ekstra sliten og ikke helt påskrudd. Jeg tror det hadde vært mye enklere å oppnådd forståelse for at bryteren ikke er helt på etter en slik tilstand hvis bare flere hadde fått oppleve hvordan en føling kjennes på kroppen.
LES OGSÅ: Alene for første gang i livet
Føling vs. lavt blodsukker
For all del; vanlige, friske mennesker kan også få lavt blodsukker og føle seg irritable og til dels endre personlighet eller gjøre dumme ting når de er sultne. Når det er sagt vil deres bukspyttkjertel regulere insulinnivåene såpass at blodsukkeret sjelden eller aldri vil falle under 3,5 mmol/l. Jeg husker godt hvordan denne følelsen var før jeg fikk påvist diabetes. Da jeg også den gang opplevde å få lavt blodsukker fra tid til annen. Med andre ord er det ganske så stor forskjell på å ha lavt blodsukker på 3,5 mmol/l og det å ha en kraftig føling med et blodsukker langt nede på 2-tallet.
Ettersom jeg har opplevd begge deler, kan jeg skrive under på at forskjellen er som natt og dag. Og at det friske mennesker kaller lavt blodsukker kan ganges med uendelig mange tusen når man har føling.
Blodsukkerfall
Det er ikke det at jeg unner andre å ha det vondt. Men jeg brenner for mer forståelse rundt hvor hardt det faktisk er å ha en kronisk sykdom som diabetes. Jeg lar meg stadig irritere over at sykdommen blir tatt lett på. Og jeg har ikke ord for hvor lei jeg er av å bli møtt med kommentarer som: “Jaja, det kunne vel vært verre”.
Å leve med kraftige følinger og påfølgende følelse av svekket allmenntilstand i timene etterpå er en del av det å leve med diabetes. Det er en del av det utfordrende og vonde. En del av det som kan skape angst hos oss med diabetes. Kronisk angst for å få føling i feil situasjon. Det passer jo aldri bra å få føling. Jeg tror alle friske personer ville blitt svært slitne og utmattet mentalt om de plutselig skulle måtte gå rundt å frykte blodsukkerfall til enhver tid.
LES OGSÅ: Hva bør barna vite om diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
