Alene for første gang i livet

Alene for første gang i livet

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes
Publisert første gang: 17.10.22

Endelig voksen. Det er rart; 19 år hjemme hos foreldrene mine – 20 år sammen med eksen – og nå bor jeg for første gang alene, med ungene her halve tiden. Ikke bare det at jeg må stå for alle avgjørelser ene og alene, men jeg må faktisk ta vare på meg selv så godt jeg kan. Jeg tenker i dette tilfellet på diabetesen.

Etter å ha hatt diabetes type 1 i 31 år nå, kjenner jeg tralten. Men den har likevel tendenser til å svinge en hel annen vei enn hva man skulle tro. Diabetes ER ikke forutsigbart, for dere som skulle tro det. Det er ikke bare å spise riktig og sette insulin.

Annonse

Den psykiske belastningen av bruddet med eksen og flyttingen i seg selv, gjorde at blodsukkeret oppførte seg merkelig. Det vil si – det var stabilt. Nesten normalt, med unntak av noen ubegripelige høyder (psykisk stress i mitt tilfelle forklarer de). Men hvorfor blodsukkeret lå stabilt mellom 5 og 7,9 noen dager må gudene vite. Det er ikke hverdagskost for meg.

LES OGSÅ: Alene på ferie for første gang

Alene hjemme med føling

Nå som ting har begynt å lande litt – etter å ha bodd alene i litt over en måned, er det litt andre ting enn strømpriser som bekymrer meg. Som den fredagen jeg skulle begynne på jobb 10.45 og kom til meg selv i en dam av svette med et blodsukker på 2,2 når klokken var nøyaktig 10.45. Eller fredagen etterpå, hvor eksen dundret på døren 09.20 og låste seg inn med ungene sin nøkkel, fordi jobben hadde etterlyst meg og ringt han når de ikke fikk tak i meg. Jeg skulle vært på jobb 08.30 – og jeg er aldri sen dersom det ikke skjer noe. At jeg da tredje fredagen kom tidsnok på jobb uten noe lave blodsukkerverdier var jo kryss i boka.

Bare for å nevne det, jeg HAR kontinuerlig blodsukkermåler, men har hatt den i så mange år nå at lydene – de hører jeg ikke lenger. Den starter å varsle meg på 4,2 – så relativt høyt. Men sover jeg, så siger jeg ofte inn i en «følingsrus» uten noen fungerende hørsel tydeligvis. Det er muligheter for at andre kan følge blodsukkeret mitt, men følger-appen utvikles ikke i rasende fart og de som vil og kan følge har dermed for nye telefoner til at ting fungerer som det skal.

LES OGSÅ: Å ta hånd om diabetesen – helt alene

Annonse

Ny insulinpumpe og kontinuerlig måler

Etter mye overveing (og litt overtaling fra verdens beste diabeteslege) har jeg gått med på å bli halvt kyborg. Jeg har fått innvilget ny insulinpumpe og kontinuerlig måler. De snakker visstnok sammen og etter noen uker (eller måneder?) med tilpasning skal pumpen stoppe tilførsel ved lavt blodsukker og gi mer insulin ved stigende.

Jeg er spent på hvordan dette vil utarte seg i praksis. Ikke minst siden jeg etter 9 år med patchpumpe når går noen skritt tilbake og får slange igjen….

LES OGSÅ: Ta kontroll over sykdommen

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: