Det er mye hjelp og trøst å finne i diabetesfellesskapet
Vi snakker ofte om at diabetes er en ensom sykdom. Det er jeg enig i, og ikke alle er heldige og kjenner noen andre som har diabetes. I tillegg er det et stort ansvar å få en slik sykdom og det krever stor egeninnsats av den enkelte. Da kan diabetesfellesskapet som finnes der ute, være til hjelp og trøst.
En sykdom som diabetes kan føre med seg mange vanskelige tanker, følelser og problemstillinger. På tross av at man ofte kan føle seg alene om sykdommen, synes jeg ikke vi må glemme det store diabetesfelleskapet som faktisk finnes der ute. For meg har dette flere ganger vært til hjelp og trøst. Det har også bidratt til at jeg føler meg mindre alene om sykdommen.
Da jeg ble diagnostisert med diabetes i 2002 fantes ikke sosiale medier og internett på samme måte som i dag. Den eneste måten jeg kunne komme i kontakt med andre med diabetes, var å møte dem fysisk. Heldigvis fantes Diabetesforbundet på denne tiden, og de arrangerte treff for familier med barn med diabetes. Her deltok jeg og min familie flere ganger. Jeg husker det var til stor nytte, og både jeg, mine foreldre og søsken fant stor hjelp og trøst i å treffe andre familier som hadde barn med diabetes.
Spesielt viktig var det for oss å delta den første tiden etter jeg hadde fått diagnosen. Jeg er så glad for at mine foreldre tok oss med på dette. Det ble mitt første møte med det som skulle vise seg å være et stort felleskap for oss med diabetes.
LES OGSÅ: Ville jeg takle denne diagnosen?
Har også fått diabetesnettverk gjennom Lev med diabetes
På sykehuset gjorde de også sitt ytterste for at vi skulle føle oss mindre alene og komme i kontakt med andre med diabetes. Der jeg vokste opp var vi fem jevnaldrende jenter som fikk diabetes på samme tid. Legen og sykepleieren som fulgte oss satte oss i kontakt og arrangerte flere felles treff og kontroller på sykehuset. Dette gjorde at jeg gledet meg til timene på sykehuset, og både jeg og mine foreldre fikk verdifulle kontakter i vårt diabetesnettverk.
I voksen alder har jeg fortsatt å bruke diabetesfelleskapet. Jeg har i over 8(!) år skrevet for Lev med diabetes. Det har gitt meg muligheter til å delta på diabeteskonferanser sammen med andre med diabetes, og jeg har holdt foredrag og skrevet utallige innlegg om diabetes. Dette har vært god terapi for meg og jeg håper det også har vært til hjelp og trøst for flere.
Jeg minnes en gang jeg hadde en trøblete periode med blodsukkeret. Dette går jo litt i perioder. Det var en kveld jeg hadde en skikkelig føling og ikke klart å kontrollere matinntaket. Jeg følte meg skikkelig dårlig etterpå og hadde behov for å snakke med noen. Jeg sendte da en melding til to av damene jeg har blitt kjent med gjennom Lev med diabetes og truffet flere ganger. Det var godt å lufte litt frustrasjon til noen som virkelig skjønner hva du snakker om, siden de selv lever med sykdommen.
LES OGSÅ: Råd for et godt liv med diabetes type 1
Mye nyttig hjelp gjennom diabetesgrupper på Facebook
Internett og sosiale medier har også nådd diabetes-samfunnet. Jeg er medlem i flere diabetesgrupper på Facebook, og har flere ganger funnet hjelp og trøst i disse. Er det noe jeg lurer på om pumpa eller sensoren min, går jeg inn på Facebook og sjekker i gruppene for dette. Da jeg var gravid ble jeg medlem i en Facebook gruppe for oss som var gravide med diabetes. Her fant jeg svar på mye jeg lurte på rundt svangerskap, fødsel og barseltid med diabetes.
Jeg har opplevd å glemme viktig utstyr når jeg har vært bortreist. Da har menneskene i det digitale diabetesfelleskapet stilt opp og tilbudt seg å gi bort en sprøyte, utstyr til pumpe, sensor, insulin eller hva det er man har glemt.
Mitt siste møte med diabetesfelleskapet er noe jeg har savnet store deler av min tid med diabetes; et gratis kursopplegg hvor man treffer andre med diabetes digitalt og jobber for et positivt kroppsbilde. Det er mulig du har hørt om det. Hvis ikke, så er i hvert fall dette et tilbud Oslo universitetssykehus står bak og som heter Body Project. Her har jeg selv vært med som deltager og fikk stort utbytte av det. Nå er jeg med som gruppeleder og setter stor pris på å treffe andre med diabetes, utveksle erfaringer og igjen innse hvor mye vi faktisk har til felles av tanker, følelser og bekymringer.
Har du noen gang funnet trøst og hjelp i diabetesfelleskapet?
LES OGSÅ: Drømmen om en dag uten diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.