EASD 2019: Vi har noe til felles!

EASD 2019: Vi har noe til felles!

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

En apotektekniker, en lærer, en toppidrettsutøver, en journalist, en student, en uføretrygdet og en dyrepleier. Hva kan de ha til felles som er en stor del av livet?

Gjennom å skrive for Lev med diabetes har jeg fått venner jeg i utgangspunktet har lite til felles med. Likevel har vi noe stort og viktig i livet til felles: Alle har type 1 diabetes. I høst møttes vi igjen og denne gangen var vi på kongressen EASD (The European Association for The Study of Diabetes) i Barcelona. Kongressen presenterer blant annet det nyeste innen forskning på diabetes, og samler både helsepersonell, forskere og andre som er interessert i diabetes. Et spennende sted å få delta for oss som faktisk har sykdommen!

I tillegg til å delta på kongressen, møter vi andre som har diabetes, både fra Norge og fra resten av verden. Vi fra Norge er samlet hele oppholdet og vi kommer tett på hverandre. Her er det rom både for høyt og lavt blodsukker, uten at man må forklare hvorfor eller unnskylde seg!

LES OGSÅ: Det er spennende å se inn i fremtiden  for diabetesbehandling

EASD 2019

EASD 2019 i Barcelona Foto: Susanne Wysocki

Ikke alene

Ofte kan jeg lære mer på disse dagene enn jeg ellers gjør på et helt år!

Diabetes er en sykdom man stort sett må håndtere selv. Vi er våre egne behandlere og for mange kan dette være ensomt. I tillegg er det ofte vanskelig å snakke med andre som ikke har diabetes, fordi det er umulig å forstå utfordringene vi har. Derfor er disse treffene så viktige fordi du får snakket med noen som skjønner og forstår. Ofte kan jeg lære mer på disse dagene enn jeg ellers gjør på et helt år! Og jeg føler meg mindre alene når jeg er sammen med andre med samme utfordringer.

På disse treffene er det helt normalt at det piper konstant fra en CGM eller insulinpumpe. Det stikkes og kalibreres over en lav sko. Helt normalt!

LES OGSÅ: Å være sosial er bra for helsa!

Store forskjeller

Det er også spennende å høre hvordan det er å leve med diabetes i andre land. Vi tenker at Norge må være langt fremme når det gjelder teknologi og det siste innen diabetesomsorg. Slik er det ikke. Mange land er mye tidligere ute enn oss med å godkjenne og tilby det siste på utstyrsfronten. I Norge tar alt veldig lang tid og det virker som om andre hensyn er viktigere enn å gi oss med diabetes det beste utstyret for en enklere hverdag. Svenskene er for eksempel langt foran oss i å tilby de nyeste insulinpumpene og CGM´ene.

LES OGSÅ: Kunstig intelligens – er dette fremtidens hjelpemidler?

Tyr til hverandre

Etter at jeg ble kjent med de andre som skriver for Lev med diabetes, har jeg brukt dem ofte i spørsmål jeg har relatert til diabetes. Tidligere sjekket jeg kanskje oftere på internett. Men nå har jeg de jeg kan spørre som jeg stoler fullt og helt på. Jeg får også mer nyanserte svar ved å spørre dem. Nå, i Barcelona, hadde hun ene en type sprøytespisser hun mente jeg burde prøve. Jeg likte dem mye bedre enn de jeg bruker og har nå gått over til de andre.

Jeg har og fått et annet syn på hva som fungerer ved føling, etter å ha snakket med de andre. Nå vet jeg at brusen Urge fungerer fint ved lavt blodsukker og holder det mer jevnt enn annen sukkerholdig brus. Dette er selvsagt individuelt, men det funket på meg etter tips fra en av de andre på EASD.

LES OGSÅ: Kunne dette bli den perfekte diabetesapp?

Har du et diabetesfelleskap som hjelper deg i hverdagen?

#EASD2019 #DiabetesMeetUp

0/5 (0 Reviews)
Del: