Råd for et godt liv med diabetes type 1
Slik jeg ser det kan et godt liv med diabetes type 1 kategoriseres i tre deler: aksept av sykdommen, kunnskap om egenbehandling og forståelse fra samfunnet rundt. I denne teksten vil jeg skrive litt rundt disse tre temaene, og mine egne erfaringer.
Aksept av sykdommen
Utfordringer med aksept kan oppstå i perioden etter man har blitt diagnostisert, men også i løpet av livet med diabetes. Med aksept mener jeg det å erkjenne og akseptere at man har sykdommen, og at man ikke får gjort noe med det.
Fordi rundt halvparten av dem som blir diagnostisert med diabetes type 1 er barn, er det nok mange som ikke husker et liv uten sykdommen[1]. For meg som ble diagnostisert i voksen alder, husker jeg godt både hvordan det var å leve som frisk, i tillegg til hvordan det kjentes å få sykdommen. Jeg var heldig, og klarte å akseptere sykdommen relativt fort. Likevel var det mange opp- og nedturer de første månedene hvor jeg slet med aksepten. I denne perioden stilte jeg meg typisk spørsmålet; hvorfor må akkurat jeg leve med dette. Jeg kjente på følelsen av urettferdighet.
Det som hjalp meg inn på veien mot fullstendig aksept var hovedsakelig en kombinasjon av tre ting. For det første tenkte jeg at det er så mange som får urettferdige sykdommer, og mange av dem er mye verre enn min. Jeg kan tross alt leve et langt og godt liv med denne diagnosen. For det andre tenkte jeg at jeg fra før er et rutinemenneske, og behandling av diabetes er i stor grad kun å legge til noen ekstra rutiner i hverdagen. Den tredje og siste er nok gjeldende for folk flest. Etter noen måneder hadde jeg opparbeidet meg mye kunnskap om behandling av sykdommen, og hverdagen min var blitt mer stabil igjen.
LES OGSÅ: Motsatte symptomer på høyt og lavt blodsukker
Kunnskap om egenbehandling
Det å forstå hvordan insulinet påvirker kroppen, og å kunne koble det opp mot mat- og drikkeinntak, er vesentlig for å kunne leve med diabetes. Likevel finnes det mange nivåer av kunnskap, og det er ikke kritisk å være på det høyeste kunnskapsnivået. Likevel vil jeg tørre å påstå at jo bedre man kjenner til hvordan kroppen, insulin, matinntak og andre faktorer samhandler, jo lettere vil det være å leve et godt liv med diabetes.
Et første steg er å bli kjent med ulike typer insulin. Det finnes både kort- og langtidsvirkende insulin, som begge blir brukt av en med diabetes type 1. Utover dette finnes det en rekke ulike typer av kort- og langtidsvirkende insulin. Disse kan ha forskjellige egenskaper som hvor raskt de virker eller hvor lenge de virker. Å eksperimentere med ulike typer kan forbedre og forenkle egenbehandling. Dette steget bør nok helst gjøres i samråd med diabeteslegen.
Neste steg er å få kunnskap om behandlingshjelpemidler. Eksempelvis kan insulin tilføres via penn eller pumpe. Og blodsukkeret kan måles via stikk i fingeren eller med CGM (kontinuerlig glukosemåler). Utover dette finnes en rekke varianter av de ulike hjelpemidlene. Dessverre er det ikke like lett å eksperimentere med hjelpemidler som det er med insulin. Det skyldes at mange hjelpemidler må søkes om via diabeteslege. Det kan likevel være verdt å sette seg inn i, og eventuelt spørre diabeteslegen om man kan forsøke nytt utstyr.
Bli god til å beregne rett mengde insulin
Et tredje steg er å bli kjent med hvor mange enheter insulin man behøver for ulike måltider. Diabeteslege, diabetessykepleier eller eventuelt ernæringsfysiolog kan hjelpe med beregning av hvor mange mmol/L ditt blodsukker synker med én enhet insulin. Dette kan brukes til å kalkulere antall enheter du har behov for basert på måltidet du skal spise.
Personlig synes jeg det siste tipset er tidkrevende og tungvint. Selv tenker jeg at det skyldes at jeg ikke har orket å sette meg tilstrekkelig inn i beregningene, og at som med alt annet i livet gjør øvelse mester. Kanskje dette skal bli mitt neste steg for å leve et godt liv med diabetes?
LES OGSÅ: Med diabetes forsvant den stabile søvnen
Forståelse fra samfunnet rundt
Noe jeg hører og leser mange fortelle er om manglende forståelse fra samfunnet rundt. Det kan være mennesker som ikke forstår forskjellen på diabetes type 1 og 2, eller som i det hele tatt ikke vet at det finnes en forskjell. Det kan være misforståelser om hvilken mat man kan spise, eller hva insulin er. En farlig misforståelse er at en med diabetes type 1 som er bevisstløs trenger insulin, når de (sannsynligvis) i realiteten har behov for sukker.
Alle slike misforståelser eller mangel på forståelse kan føles slitsomt å forholde seg til for oss med diabetes type 1. Selv kjenner jeg mye irritasjon når folk antar at jeg ikke kan spise kake, eller tror at mitt nåværende blodsukker et det eneste som påvirker hvilken form jeg er i.
Veien til økt forståelse fra samfunnet rundt er lang. Men jeg tror hver og en av oss kan gjøre en viktig forskjell. Selv er jeg veldig åpen om at jeg har diabetes, og skjuler ikke at jeg måler blodsukkeret eller setter insulin. I mange tilfeller får jeg da spørsmål. Disse svarer jeg gjerne på! På den måten deler jeg kunnskapen om sykdommen med samfunnet rundt meg, samtidig som det personlig kjennes godt å føle seg som en ekspert.
Kilde: [1] Norsk Helseinformatikk, Diabetes type 1
LES OGSÅ: Senkomplikasjoner ved diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
