Alene på ferie (del 2)
Denne høsten var jeg en uke alene på ferie på en øy i Egeerhavet. Hvordan gikk det?
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om mine planer om å dra en uke på ferie alene. Og denne høsten dro jeg avgårde. Med håndbagasjen full av diabetesutstyr nok for en måned. Det var min største skrekk, at jeg skulle miste livsviktig utstyr. Jeg tviholdt på håndbagasjen og lot den aldri ut av synet. Jeg skulle til en gresk øy med lite turisme og kun 17 000 innbyggere. Ville jeg få tak i diabetesutstyr der dersom noe ble borte eller ødelagt? Det ville jeg absolutt ikke erfare.
Mistet bagasje
Det første som skjedd var stans i bagasjebåndet da jeg skulle sjekke inn på Gardermoen. Alle måtte stille seg i kø og sjekkes inn manuelt istedenfor på automater. Halvannen time i kø gjorde sitt med stressnivået. Men på tross av at jeg var den siste som gikk om bord så rakk jeg flyet. En fin flytur senere var jeg på plass på Limnos. En liten flyplass med kun et bagasjebånd. Og gjett hvem som ikke fikk bagasjen sin? Som den eneste på flyet, mistet jeg bagasjen. Fortvilende og komisk på samme tid. Jeg reiste med charterselskap og de var supre i forhold til å hjelpe meg med å fylle ut nødvendige skjema.
To dager uten mine ting
Det eneste jeg hadde var fullt opp med utstyr til diabetesen. Selvfølgelig det viktigste. Solen stekte, det var 27 grader og jeg hadde kun en bukse, genser og en jakke. Det var søndag og kun et apotek og en Lidl butikk som var åpen. Jeg fikk kjøpt meg et par singlet, solkrem og nødvendige toalettartikler. Mer var det ikke å oppdrive denne søndagen. Mandagen åpnet det flere butikker og jeg fikk kjøpt bikini og nødvendige klær og sko. Det tok to og et halv døgn før bagasjen min kom. Kjipe dager, men alt i alt gikk det greit. Ikke skulle jeg være fancy eller delta på noe som krevde pent antrekk. Men gleder var stor da kofferten endelig kom.
LES OGSÅ: På langseilas med diabetes type 1
Kontroll på blodsukker
I løpet av uken jeg var alene, oppførte blodsukkeret seg fint. Jeg var stort sett forsiktig med mat og spiste som regel mat der jeg visste hvor mye karbohydrater den inneholdt. Det gikk mye i egg, rent kjøtt og ost. På kveldene spiste jeg ute og da var det meste plantebasert mat. De bruker mye olje, men det påvirket blodsukkeret i liten grad. Det var noen kvelder jeg la meg med for høyt blodsukker, men det gikk som regel ned i løpet av natten. Jeg var heller ikke engstelig for lavt blodsukker og passet på å måle meg ofte. Jeg tok også kontrollmålinger med vanlig blodsukkerapparat oftere enn det jeg normalt gjør.
Ga mersmak
Alt i alt var det å reise alene på ferie en opptur. Redselen for at noe skulle skje, med tanke på diabetesen, var helt ubegrunnet. Tryggheten i å ha med seg nok medisiner og utstyr er viktigst. Og for meg å dra med et charterselskap, første gangen jeg dro alene, var også en stor trygghet. Og det fikk jeg bruk for da jeg mistet bagasjen. Målet er å gjenta tur på egenhånd til neste år.
Har du reist alene på ferie?
LES OGSÅ: Alene på ferie for første gang
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.