MR undersøkelsen

MR undersøkelsen

Elisabeth Karina Larsen Nordvik
Født i 1974, opprinnelig fra Finnsnes, men bor i Tromsø. Hadde svangerskapsdiabetes i 1998/99 som utviklet seg til diabetes type 1. Fikk etter 17 år vite at jeg hadde LADA i grunnen på min diabetes. 2 barn og ett barnebarn. Er utdannet spesialpedagog, men jobber nå som personalkonsulent. Har alltid vært ”flink pike” og møtte nesten veggen i oktober 2018. Var sykemeldt frem til april 2020 og har innsett hva en kronisk sykdom kan medføre etter et langt liv med diabetes, både fysisk og psykisk. Brenner for økt kunnskap og åpenhet rundt diabetes!
Publisert første gang: 23.10.22

Tanken slo meg sist jeg var i MR og skulle ta bilder av begge skuldrene mine som aldri blir helt gode. Man gjennomgår masse spørsmål og hver gang svarer jeg selvsagt det samme: «Joda, jeg har insulinpumpe med sensor og vet at sensor og pumpe må av før jeg kan gå i MR maskinen».

Denne gangen slo det meg at det tar jo litt ekstra tid å koble seg av sensor, få den på ladning, koble av pumpe og i tillegg få av seg det man har på seg av ting som ikke kan være på under en slik undersøkelse.

Annonse

Er jeg tregere enn en person uten diabetes?

Mannen som skulle ta MR på meg var både hyggelig og grei, det var ikke det. Han hadde all forståelse for at jeg ikke var av «de raskeste» fordi jeg skulle koble meg av diabetesutstyret. Men jeg satt igjen med en følelse av at jeg ble litt stresset fordi ting tar så mye lengre tid med meg enn det kanskje gjør med en person som ikke har diabetes?

«Tar litt lengre tid enn vanlig»

Etter undersøkelsen så er det å koble seg på igjen. Siden jeg fikk en litt sånn «skynde meg» følelse før jeg gikk inn i MR maskinen så tenkte jeg at nå som jeg var ferdig så skulle jeg gi beskjed. Det ville nok gå litt lengre tid enn normalt fordi jeg skulle koble meg til utstyret mitt igjen. Det var ingen problem, sa den hyggelige mannen. Han skulle ta lunsj.

LES OGSÅ: Loggføring – har det egentlig noe for seg?

Merarbeid

Likevel så sitter jeg igjen og tenker på merarbeidet som vi med diabetes faktisk har. Vi lever hver dag med dette, og har diabetesen med oss hele døgnet. Vi må tilpasse oss, vi må planlegge og vi må tilrettelegge for at for eksempel en MR undersøkelse skal gå bra.

Selvfølgelig, akkurat i dag!

Denne dagen fikk jeg selvsagt lavt blodsukker 20 minutter før jeg skulle til undersøkelsen. Pumpa pep, «under 2,8» i blodsukker… Mat var inntatt, til og med is fordi jeg så i forkant at blodsukkeret var uforklarlig på vei ned. Så på 20 minutter skulle jeg få stabilisert blodsukkeret mitt, da inkludert å komme meg til undersøkelseslokalet.

Annonse

Timen kommer og går

DET er stressende, for timen jeg er innkalt til kommer og går uansett om jeg har diabetes. Dukker jeg ikke opp må jeg betale i dyre dommer. Det viser seg at det er bare litt dårlig planlegging som skal til for at marginen kunne blitt slik at jeg faktisk ikke kunne tatt undersøkelsen.

ES OGSÅ: Komplikasjonene du ikke kan se

Skyhøyt blodsukker etter undersøkelsen?

Jeg fikk blodsukkeret såpass under kontroll at jeg fikk tatt undersøkelsen. Blodsukkeret var på vei opp igjen. Tanken min inne i MR maskinen var hvor høyt blodsukkeret mitt kom til å være etter disse 20 minuttene med masse inntak av karbohydrater og at jeg nå var avkoblet fra pumpa. Var bare å vente i spenning.

Gikk jo bra, jo!

Trenger vel ikke si mer enn at det første jeg gjorde etter undersøkelsen var å ta en finger måling på blodsukkeret. 9,9 viste blodsukkerapparatet. Det var jo ikke så ille da! Det kunne ha vært mye verre. Var bare å få koblet seg til sensor og pumpa igjen. Gi litt insulin, få på seg klærne og komme seg hjem.

LES OGSÅ: – Ting går ikke alltid som planlagt

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: