Førstegangsgravid med diabetes
Et svangerskap med diabetes fortoner seg litt annerledes enn et vanlig svangerskap. Det innebærer blant annet strengere blodsukkerkontroll, tett oppfølging på sykehuset og et blodsukker som oppfører seg annerledes enn man er vant til.
I dette og påfølgende innlegg vil jeg dele mine erfaringer med å gå gravid med diabetes.
Jeg har heldigvis hatt en godt regulert diabetes så å si hele livet. Likevel valgte jeg å forhøre meg med min diabetessykepleier da jeg var til kontroll angående det at vi ønsket barn. Etter å ha sjekket langtidsblodsukker, som helst skal ligge under 53 mmol i god tid før man blir gravid (Diabetesforbundet.no), fikk vi «grønt lys» til å begynne å prøve å bli gravide.
Verken jeg eller samboeren min har barn fra før, så vi visste jo ikke om dette var noe som kom til å ta tid eller om vi kom til å få det til i det hele tatt. Vi ble begge derfor ganske overrasket, men veldig glade og lettet, da vi lyktes på første forsøk.
LES OGSÅ: 7 tips til hvordan ta vare på sin diabetes i svangerskapet
Trist beskjed i uke 18
Dessverre skulle vi ikke komme helt i mål denne første gangen. At vi skulle oppleve å gå helt til uke 18 før vi oppdaget på rutineultralyden at det ikke var noe liv i magen var selvsagt veldig trist. Enda tristere var det når jordmor kunne meddele at det mest sannsynlig ikke hadde vært det siden uke 10. I løpet av disse 18 ukene hadde jeg vært på kontroller på sykehuset, hos legen og hos jordmor. Jeg hadde også delt den gode nyheten med familie, venner og kolleger. Hos legen hadde jeg til og med tatt ultralyd.
At jordmor ikke kunne fine hjertelyden, at magen ikke vokste nevneverdig og at jeg hadde blødninger som også tidvis var smertefulle, er en del indikasjoner som jeg nå ville reagert sterkere på. Som førstegangsgravid visste jeg jo svært lite og kjente ikke kroppen min på den måten. Jeg ønsket ikke være hysterisk, og når alt av helsepersonell jeg kontaktet med mine bekymringer sa at «dette er helt normalt», valgte jeg å stole på det og krevde ikke at det skulle sjekkes noe mer.
At vi opplevde å miste hadde for min del heldigvis ikke noe med at jeg har diabetes å gjøre, og det kan skje alle. Jeg ble også fortalt at dette dessverre er noe mange opplever, diabetes eller ei. Kroppen ordner opp selv og det er sånn sett en god ting, selv om det ikke gjør det noe mindre trist.
LES OGSÅ: Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig
Tidlig i gang med oppfølging på sykehuset
Det positive er at jeg nå er gravid igjen og har vært gjennom dette før. Ikke et fullstendig svangerskap selvfølgelig, men jeg kjenner kroppen min bedre, og basert på tidligere erfaringer er det noen ting vi ønsker å gjøre annerledes denne gangen.
Jeg følger opplegget med oppfølging på sykehuset av diabetesen som forrige gang. Men, for å trygge oss selv har vi valgt å gå privat for å ta ultralyd helt tidlig i svangerskapet (uke 6), og to ganger før uke 18. Jeg trodde at man tok hyppigere ultralyd når man har diabetes, men dette er ikke før lenger ut i svangerskapet.
Som jeg fikk beskjed av diabetessykepleier første gang jeg snakket om at vi ønsket barn, ringte jeg sykehuset ganske raskt etter at jeg hadde en positiv test. Klart, det er litt rart å dele med en helt fremmed at du er gravid nesten før du har rukket å ta det innover deg selv, men det er viktig at man kommer tidlig i gang med oppfølging på sykehuset når man har diabetes. Jeg fikk innkalling veldig raskt, ca i uke 7. Første gang hos lege. Da sjekker man langtidsblodsukker og diverse gjennom blodprøver, samt ser på blodsukkeret.
To uker etter var jeg hos diabetessykepleier. Da ser vi på blodsukkeret og justerer eventuelt basaldose. Da jeg var gravid første gang fikk jeg også kontinuerlig blodsukkermåler for å best mulig kunne holde kontroll på blodsukkeret. Denne har jeg bare beholdt og den er veldig god hjelp.
LES OGSÅ: Diabetesen elsker rutiner
Litt bedre forberedt denne gangen
Fra forrige gang vet jeg nå at jeg må belage meg på hyppige kontroller på sykehuset og at det blir mye fokus på blodsukkeret. Jeg skal innrømme at når testen var positiv igjen, ble jeg veldig glad, men også litt stresset. Jeg vet det blir ekstra mye jobb med blodsukkeret og at det ikke bare er meg det handler om nå. Hva om blodsukkeret mitt påvirker babyen inne i magen negativt? Likevel er jeg bedre mentalt innstilt denne gangen siden jeg vet hva jeg går til og er mindre bekymret hva gjelder blodsukkeret. Klart, jeg følger tett opp selv, og er nøye, men jeg har også lært at det er viktig å ha litt is i magen. Gode tilbakemeldinger fra helsepersonell hjelper også veldig.
Under forrige graviditet gruet jeg meg litt til timene hos diabetessykepleier, jeg strevet litt med blodsukkeret og hadde mye svingninger. Jeg skjønner det er viktig å få ærlige tilbakemeldinger på det og hvor viktig det er at blodsukkeret er bra. Likevel husker jeg at jeg ble lei meg og skuffet under noen av timene. Jeg følte jeg gjorde så godt jeg kunne, men perfekt blir det aldri.
Denne gangen føler jeg meg litt mer selvsikker, og også at jeg har bedre kontroll basert på erfaringene fra forrige svangerskap.
LES OGSÅ: På dårlige dager må vi huske på de gode
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
