Ubehagelig tur på apoteket!

Ubehagelig tur på apoteket!

Elisabeth Karina Larsen Nordvik
Født i 1974, opprinnelig fra Finnsnes, men bor i Tromsø. Hadde svangerskapsdiabetes i 1998/99 som utviklet seg til diabetes type 1. Fikk etter 17 år vite at jeg hadde LADA i grunnen på min diabetes. 2 barn og ett barnebarn. Er utdannet spesialpedagog, men jobber nå som personalkonsulent. Har alltid vært ”flink pike” og møtte nesten veggen i oktober 2018. Var sykemeldt frem til april 2020 og har innsett hva en kronisk sykdom kan medføre etter et langt liv med diabetes, både fysisk og psykisk. Brenner for økt kunnskap og åpenhet rundt diabetes!
Publisert første gang: 17.12.21

Har du gått inn på et apotek for å hente ut livsnødvendig utstyr for din diabetes og fått en følelse av å bli stilt til veggs og mistenkeliggjort? Det har jeg. Mange ganger. Og jeg har hatt diabetes i over 20 år. Likevel blir jeg like provosert hver gang!

Jeg har egentlig funnet mitt faste apotek, der jeg føler meg trygg og ikke blir stilt en masse rare spørsmål når jeg kommer for å hente mitt livsnødvendige utstyr. Men av og til så må jeg ty til andre apotek, som i dag.

Annonse

Apoteket i forbifarten

Jeg skulle inn til byen etter jobb, så jeg stoppet på første apotek på veien dit. Jeg trengte å hente ut flere blodsukker stiks for å måle blodsukkeret mitt i fingeren, slik at jeg kan legge det inn på pumpa.

Det er mange pakker…

Jeg viser frem legitimasjon og ber om å få ut stiks og allergitabletter. Ekspeditøren spør: ”Skal du ha ut en pakke med stiks”? Jeg ser litt rart på han, for jeg vet at det står på resepten min hvor mange ganger jeg måler blodsukkeret pr dag. ”Ehhh, nei, det blir litt lite med en pakke,” svarer jeg. ”Hvor mange pakker skal du ha da”?, spør ekspeditøren. ”Ehhh… like mange som jeg fikk forrige gang jeg tok ut,” svarer jeg. ”Åhh, det var jo mange pakker! Måler du så mange ganger for dag, du da? spør ekspeditøren.

Provoserende

Jeg kjenner jeg begynner å bli provosert og svarer: ”Jeg husker faktisk ikke hvor mange pakker jeg fikk sist. Men jeg vet det står på resepten min hvor mange ganger jeg måler for dag, så da får du bare regne ut selv”! Ekspeditøren sier til meg at de er blitt så strenge nå. Derfor er de pliktet til å dobbeltsjekke.

LES OGSÅ: Hjelp! Datteren min har fått diabetes!

2,5 måneder vs 3 måneder

Dobbeltsjekke hva da tenker jeg? Svarer ekspeditøren ”Du får bare sjekke så mye du vil. Men jeg skal ha ut så mange pakker jeg kan, på lik linje som sist gang jeg tok ut stiks”. Ekspeditøren svarer meg da at det er jo BARE 2,5 måned siden sist jeg fikk ut stiks. ”Hva så”, sier jeg? ”Jeg har 1 pakke igjen og skal ha ut nye i dag for det er faktisk slik at kanskje jeg må måle flere ganger, slik at det blir mer enn 3 målinger for dag. Men det skal jeg vel slippe å begrunne til deg”, svarer jeg ekspeditøren.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev

LES OGSÅ: Finnes virkelig den «perfekte» diabetespasient?

Føler meg liten

Slike situasjoner får meg til å føle meg veldig liten, ukomfortabel og faktisk sint! Jeg skjønner at folk som jobber på apoteket kanskje har en plikt, men kan de ikke lese resepten før de begynner å plapre? Jeg har ikke til vane å gå på apoteket å ”hamstre”. Det skal lagringsplass hjemme for å oppbevare utstyret også.

Mistenkeligjort

Vi er i 2021. Hadde jeg hatt et mønster for å ofte hente ut enormt med utstyr så skulle jeg ikke ha sagt noe. Men jeg henter medisin/utstyr stort sett hver 3. måned. Dette kan de fint se på datamaskinen, så hvorfor alle disse spørsmålene? Jeg har nok å forholde meg til når det kommer til egen diabetes. Det jeg minst trenger er en «bessewisser» av en ekspeditør på et apotek! Det føles direkte nedverdigende!

LES OGSÅ: Det er behov for bedre og mer kunnskap om risikogruppene

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
1/5 (1 Review)
Del: