Hjelp! Datteren min har fått diabetes!

Hjelp! Datteren min har fått diabetes!

Maria Schmidt
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er veldig glad i hunden sin, Nevada, som hun en dag ønsker å trene til å bli en diabeteshund.
Publisert første gang: 18.12.20 14:04

Moren min er sykepleier, og jeg har flere ganger tenkt at det å være mor til en med diabetes må være krevende. Selv om jeg fikk diagnosen i voksen alder, 18 år gammel, var jeg nysgjerrig på hennes opplevelse av min diagnose. Spesielt med tanke på hennes bakgrunn i sykepleieyrket.

Accu-Chek Guide

Nedenfor har moren min svart på fem spørsmål , og svarene hennes synes jeg er verdt å dele. Dette er perspektivet til min sykepleiermor:

1. Hvordan opplevde du det, som mor og sykepleier, da jeg fikk diabetes?

Det var en blandet opplevelse. Det var uventet og et sjokk, fordi jeg alltid hadde tenkt på diabetes type 1 som ganske arvelig. Du har kjempestor slekt på alle kanter, og den eneste jeg kunne finne med diabetes type 1 var en onkel til din bestefar. Han fikk diabetes type 1 da han var 19 år gammel, i 1932.

Sykepleier og mamma

Da du ble diagnostisert hadde jeg vært sykepleier i ca. 35 år og hadde mye erfaring i forhold til pasienter med diabetes. Jeg ble nok ganske febrilsk og hysterisk. Jeg ville prakke all min kunnskap, mine råd og formaninger og advarsler inn i ditt lille hode, helst på et par dager. Det var nok ikke særlig klokt. Faren din formante meg og sa: «Sier du noe mer om maten nå, så vil hun ikke komme og spise sammen med oss.»  Det var hardt å la være. Helst ville jeg gjemme bort og kaste alt søtt og godt, som jeg visste du var glad i.

Samtidig var det en liten lettelse. Jeg hadde vært bekymret for deg i lengre tid. Du var blitt tiltagende trøtt og det var vanskelig å få deg opp om morgenen. Et par ganger kom du for sent til skolebussen. Det hadde aldri skjedd før. Selv om du alltid har vært et B-menneske, synes jeg det var helt ekstremt nå.

Jeg tenkte at du kanskje brukte natten til å chatte med kjæresten din på nett. Jeg var sint på deg, inntil den morgenen du kom gjespende ut av rommet ditt og sa at du var kjempetrøtt, for du måtte jo opp å tisse hele natta. Da skjønte jeg og dro straks av gårde til nærmeste apotek for å kjøpe et blodsukkerapparat. Neste morgen viste fastende blodsukker 16.

LES OGSÅ: Jeg skulle ønske at pappa ikke hadde diabetes

 2. Har din kjennskap til sykdommen endret seg eller har du lenge visst det du vet i dag?

Det har skjedd utrolig mye innen diabetesmedisin/-behandling, siden jeg var ung sykepleier og ikke minst siden jeg selv var barn. Jeg husker fra 1960-årene, naboer med diabetes som kokte metallsprøyter og spisser for neste bruk. Kjøkkenvekta sto klar på benken, for å veie brødskiver og pålegg.

Som nyutdannet sykepleier rundt 1980, hadde vi fått engangssprøyter og trakk opp fra insulinampuller. Jeg kan ikke huske at vi målte blodsukker særlig ofte. I lomma hadde jeg ofte en liten huskelapp med forskjellen på og symptomer ved føling og ketose.

Strengere før

Etter hvert kom insulinpenner, blodsukkermålere, forskjellige typer insulin og tabletter. I løpet av mine år som sykepleier har jeg besøkt og møtt mange personer med diabetes. Det har vært akutte situasjoner, tilsyn og kontroll, hjelp til opplæring og behandling og pleie i forhold til langtidskomplikasjoner.

For meg har denne tiden etter diagnosen din, vært en lekse i litt ydmykhet, tror jeg.

Jeg har også hatt mulighet til å delta på en del diabetes – kurs og konferanser. Så til spørsmålet ditt: Ja, jeg vet nok mer nå, etter at du fikk diagnosen. De nye hjelpemidlene med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåling hadde jeg ikke vært borti før du fikk de. Det er klart at det letter hverdagen for de med diabetes.

En del informasjon nå er også annerledes enn den jeg fikk opplæring i. Det var nok et strengere regime når det gjaldt kost og mosjon for en del år siden, og det har vært litt vanskelig for meg å skjønne at det går greit uten at det skal være så strengt.

Selvfølgelig har jeg også sett, gjennom deg, hvor individuelt det med diabetes er; hva som påvirker blodsukkeret både opp og ned. Og nå vet jeg også hva det innebærer å være pårørende til en med diabetes. Det er absolutt annerledes enn å være sykepleier.

LES OGSÅ: Jeg kløp meg i armen og håpet det var et mareritt

 3. Synes du det er en fordel å være sykepleier når du får en datter med diabetes? Hvis ikke, hva er ulempene?

Her må jeg også svare «både og». Selvfølgelig er det godt å ha en del kunnskap. Jeg vet litt om hva jeg kan forvente og hva jeg må se etter. Jeg har erfaringer å øse av, på godt og ondt.  Siden jeg har jobbet i helsevesenet, vet jeg også litt om hva du har rett til, hvordan saksgangen er og noen av spørsmålene du burde stille.

LES OGSÅ: Diabetespasientenes møte med papirmølla

Men det er absolutt ulemper også. Alt jeg har sett og opplevd i løpet av mange år, farger selvfølgelig min måte å håndtere din diagnose på. Jeg må legge veldig bånd på meg selv for ikke å proppe deg med mine tanker, råd og meninger om hvordan du bør leve livet og hverdagen din. Jeg ønsker deg selvfølgelig et langt og godt liv, men jeg er farget av den lærdommen jeg har fått innprentet i løpet av mange år. Jeg tror jeg vet best, men det er du som kjenner deg selv best. For meg har denne tiden etter diagnosen din, vært en lekse i litt ydmykhet, tror jeg.

4. Har du følt behov for å skille mellom rollene som mor og sykepleier, eller går det fint å være begge samtidig?

For deg er jeg først og fremst mor. Det har vært nyttig å være sykepleier iblant, som da jeg skjønte diagnosen din, eller så at du var på vei mot føling eller ketose. Det er også greit å ha et bein innenfor helsevesenet når papirer ble borte, epikriser manglet og innkallelser uteble. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det er vanskelig når jeg mener du tar valg som går på tvers av det jeg tenker er det beste for deg. At du for eksempel drikker brus i stedet for vann. Jeg prøver å holde sykepleieren i sjakk, og bare være mor. De to er nok litt i konflikt innimellom. Jeg kan se det!

5. Hva mener du er din viktigste oppgave som mor til en med diabetes?

Det er å være mor, først og fremst. Jeg ønsker å være en god mor, en som du kan komme til både i glede og sorg, sinne og bekymring. Jeg ønsker å være der når du trenger meg. Jeg er kjemperedd for å bli en bedervitende, dømmende mor med pekefinger som bare prater og ikke lytter. Så godt jeg kan vil jeg først og fremst prøve å være en god mor for deg.     

LES OGSÅ: Jeg pleier å si at kona mi har «diabetes type 3» 

Sykepleier eller ikke; du må gjerne dele din egen opplevelse fra da barnet ditt fikk diabetes…

0/5 (0 Reviews)
Del: