Livet med og uten diabetes 2
Jeg har hatt diabetes i så mange år at jeg kan nesten ikke huske hvordan det var før. I tillegg hadde jeg nok også sykdommen i flere år uten å være klar over det. Men noen ganger når jeg er sammen med venner uten denne sykdommen hender det at det slår meg at ting var jo litt enklere før, for ikke å snakke om at det var billigere.
Hva man kan spise og ikke spise er selvfølgelig svært viktig, men det trenger nødvendigvis ikke bli så kostbart. Her er det bare å være litt oppmerksom og unngå de verste fristelsene. Sunt norsk kosthold skal jo ikke inneholde for mye sukker, enten du har diabetes eller ei. Likevel, om man skal unne seg noe godt uten sukker, blir det oftest flere ganger dyrere enn om man velger originalvaren.
Når det gjelder mat så savner jeg mest de gode dessertene ved høytider og i selskaper, og det samme gjelder kakene. Men jeg har blitt flink til kun å ta en liten bit og så forsøke å finne alternativer med lite eller ikke noe sukker. I de senere årene har jeg også fått flere venner med diabetes, og felles skjebne hjelper jo litt.
LES OGSÅ: Som pårørende til en med diabetes type 2
Sko med og uten diabetes 2
Noe som nesten er verre og mer kostbart er sko. Tidligere kunne jeg velge etter utseende og behov. Nå er det svært viktig å finne noe som virkelig sitter godt på mine føtter. Siden følelsene i beina er betydelig dårligere, så har det vært noen bomkjøp i de siste årene. Skoene virker bra i butikken, men etter å ha brukt de litt så er de plutselig ikke så gode lenger. Jeg har imidlertid fått litt trening og vet hva jeg bør unngå.
LES OGSÅ: Hadde aldri trodd jeg skulle gå fast til fotterapeut
Å planlegge for blodsukkerfall
I den første tiden etter at jeg fikk diagnosen diabetes 2, leste jeg alle innholdsdeklarasjoner på matvarer nøye. Der har heldigvis noen års erfaring hjulpet. Jeg vet sånn cirka hva de ulike produktene inneholder av sukker og hva jeg bør unngå.
Før kunne jeg reise på lange bilturer uten å tenke blodsukker. Nå har jeg vent meg til å alltid ha noe i hanskerommet eller veska til kona, i tilfelle man får en uventet stopp eller det er lengre til neste mulighet til å få kjøpt mat enn forutsett. Det samme gjelder lengre flyturer, man kan alltid få kjøpt mat, men det er ikke all mat som er like diabetikervennlig. Men på flyreiser har jeg lært meg at jeg alltid har med litt «nødproviant» i håndbagasjen. Dette har vist seg å være veldig viktig.
LES OGSÅ: Å reise med diabetes type 2
Burde vi fått et tilskudd?
Det høres kanskje ut til at det krever mye å være diabetiker, men jeg synes jeg etter hvert har fått god erfaring og blitt flink til å planlegge. Så jeg opplever det ikke som så ille. Men det er klart at det koster noe ekstra, kanskje burde myndighetene gi et tilskudd her også, på samme måte som de med cøliaki får.
LES OGSÅ: Min venn blodsukkeret
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
