Alt jeg hadde glemt om livet før pandemien (Del 1)
Før gikk jeg alltid på jobb selv om formen var dårlig og jeg egentlig burde holdt senga. Dette har jeg, og forhåpentligvis alle andre også, nå sluttet med. Det er bare én av tingene jeg hadde glemt om livet før pandemien.
Da Norge åpnet igjen kunne vi igjen leve relativt normalt, med noen små forbehold. Disse forbeholdene er noe jeg for øvrig håper aldri forsvinner; dersom alle holder seg hjemme når de er syke hjelper de andre. Dette gjelder meg selv inkludert. Før pandemien gikk jeg alltid på jobb selv om formen tilsa at jeg egentlig burde holdt senga.
LES OGSÅ: En travel hverdag med diabetes
Så – er vi klare for å ta tilbake livet igjen?
Jeg har nå i skrivende stund hatt to helger med endel mer sosial omgang, og morsomme aktiviteter. Helgene har vært helt supre, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var helt forberedt. Det var nemlig et par ting jeg hadde glemt om livet før pandemien, spesielt i forhold til diabetesen…
Den første helgen med livet noenlunde tilbake til normalen var jeg og moren min i Oslo sammen med fem andre damer. Vi kjørte inn tidlig lørdag morgen, sjekket inn på hotellet, var på afternoon tea, Mamma Mia på Folketeateret og spiste på en flott restaurant på kvelden. Dagen etter skulle vi rusle en tur i hovedstaden og spise lunsj før turen gikk hjem igjen. Helgen var lagt opp til kos og mange fine opplevelser.
LES OGSÅ: Følelsen av å få føling med et normalt blodsukker
Utenfor normalen resulterer i lavt blodsukker
Ikke bare hadde jeg glemt hvordan livet før pandemien var, jeg hadde heller ikke tenkt over at diabetesen min ikke lenger er vant til slike helger. Allerede natt til lørdag fikk jeg lavt blodsukker. Ofte skjer det når jeg gleder meg til noe, er stresset over noe eller gruer meg. Blodsukkeret stabiliserte seg etter hvert, og jeg håpet på bedre kontroll dagen etter.
Da jeg stod opp var blodsukkeret på 6,5 mmol, og etter frokost var det 12 mmol. Helt perfekt for en time i bil, og noe tid igjen til lunsj. Allerede før vi hadde satt oss til afternoon tea var blodsukkeret lavt, og jeg fikk reddet det med kaffe med sukker. Jeg satt insulin for korreksjon, slik at det ikke skulle gå himmelhøyt rett etter. Deretter satt jeg noe til selve maten.
Da vi var ferdige med flere timer med deilig afternoon tea var blodsukkeret oppi 18 mmol, og jeg valgte å ikke sette ny dose med insulin for å se om det jeg allerede hadde tatt var nok.
LES OGSÅ: Første reise utenlands etter covid-19
Heldigvis fulgte jeg magefølelsen
Det var en liten kilometer å gå til Folketeateret for Mamma Mia, og endel innvendig stress da vi kom inn i lokalene. Det var mennesker absolutt overalt! Det føltes nesten som om jeg skulle bli kvalt. Jeg hadde forberedt meg godt, og det var godt over en måned siden dose to av vaksinen ble satt i armen. Likevel følte jeg meg relativt overveldet av alle menneskene, og kaoset med folk overalt, drikke og billetter som skulle vises frem. Innen vi fikk satt oss i salen for del en av showet hadde jeg lavt blodsukker, og brusen jeg hadde kjøpt minutter før ble slukt fort som fy.
Blodsukkeret gikk fort opp, før det så dalte ned igjen… Hva som skjedde videre vil jeg fortelle mer om i del 2.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
