Diabetes + halvmaraton = sant?
Ni år etter min første halvmaraton, var jeg igjen klar til dyst. Bak meg hadde jeg en sommer med alt for mye god mat og drikke, minimalt med kondisjonstrening og et ustabilt blodsukker. Målet var å gjennomføre.
Trening er en viktig del av min hverdag med diabetes. Litt hver dag er det som fungerer for meg, gjerne med høy intensitet, og helst så tidlig som mulig på dagen. Det gjør underverker for blodsukkeret gjennom dagen. Men jeg liker også å ha et treningsmål. Før pandemien hadde jeg meldt meg på halvmaraton i Gøteborg, men det ble avlyst. I år tok jeg sjansen igjen og meldte meg på Kystleden mellom Horten og Tønsberg. Jeg hadde tenkt å få trent masse og godt før start i slutten av august. Slik ble det dessverre ikke.
Sommerferien
Jeg hadde planlagt å få trent masse i ferien. Slik ble det ikke. Jeg hadde korte løpeturer hver morgen, men ingen lange turer slik jeg hadde tenkt. Istedenfor hadde jeg late dager med masse god drikke og mat. Faktisk la jeg på meg flere kilo i ferien og levde det gode liv i fire uke. Jeg angrer ikke, men med tanke på at jeg skulle stille opp i halvmaraton var det ikke helt ideelt.
Løpsdagen
Jeg følte meg i fin form dagen jeg skulle løpe. Blodsukkeret hadde vært fint på natten og jeg hadde sovet godt. Jeg spiste en god frokost og passet på å få i meg godt med drikke. Jeg hadde med meg «nødproviant» i løpevesken jeg hadde rundt midjen. Her hadde jeg både lovehearts og sjokolade i tillegg til vann. Det var både vann og saft hver fjerde kilometer og jeg følte meg trygg på at jeg hadde det jeg trengte med tanke på blodsukkeret. Jeg hadde også med meg insulin under løpet.
LES OGSÅ: Trening med diabetes type 1
Blodsukker under løpet
Jeg lå på ca 12 i blodsukker da løpet startet. Jeg hadde minimalt med aktivt insulin i kroppen og var ganske sikker på at det kjapt ville gå ned når jeg startet å løpe. Jeg passet på å måle ca annenhver kilometer. Etter de første kilometerne gikk ikke blodsukkeret ned. Og etter seks kilometer bestemte jeg meg for å sette en liten dose insulin. Jeg satt en enhet og krysset fingrene for at jeg ikke ble for lav. Jeg fortsatte å måle og det gikk ned til ti i løpet av løpet, men ikke under. Jeg kom i mål på en tid som var 18 minutter dårligere enn den jeg hadde for åtte år siden. MEN jeg gjennomført og løp hele veien. Det er jeg stolt over.
LES OGSÅ: Mer klar for maraton enn noengang
Blodsukkeret 24 timer etter løpet
Jeg var temmelig sliten og hadde ingen matlyst etter løpet. Men kroppen trengte insulin og jeg måtte sette doser selv om jeg ikke greide spise noe særlig de første timene. Først på kvelden hadde jeg matlyst. Jeg trodde kroppen ville greie seg med minimalt med insulin etter en slik kraftanstrengelse, men det var feil denne gangen. Jeg tok samme doser som jeg gjør på en vanlig dag. Og blodsukkeret holdt seg fint og stabilt gjennom natten. Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan blodsukkeret oppførte seg i forbindelse med løpet, selv om det kanskje burde vært litt lavere under selve løpet.
Å løpe halvmaraton igjen ga virkelig mersmak. Dette vil jeg gjøre igjen!
LES OGSÅ: Slik blir du glad i å løpe
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
